Bøker

I krysset mellom likesæle og desperasjon

Danske Theis Ørntofts Solar er eit litterært blinkskot. Boka er både ein generasjonsroman, ei medrivande undergangskildring og ein mørk samtidsdiagnose.

Ein forfattar som på fleire måtar liknar Theis Ørntoft, dreg frå København for å vandre sørover på den gamle pilegrimsleia Hærvejen på Jylland. For å kome vekk frå noko eller for å finne fram til noko? Det veit han ikkje sjølv. Trist og tom som han er, skjer også dette «uden klar grund». På vegen reflekterer han over korleis det står til i Danmark. På vegen ser han matfabrikkane som har erstatta bondegardene: «enorme haller; der lignede nazistiske koncentrationslejre, måske blot en smule ondere». Eg-personen observerer landskap og menneske, dyr, særleg hundar, slangar og insekt, og tenker at det ikkje lenger gir meining å skilje mellom natur og kultur. Heller ikkje førestillinga om eit samfunn gir meining «i den spektakulært middelmådige privilegiesump som var Danmark». Etter denne opptakten går det berre nedover for vår helt.

Ned i mørket

Eg-personen sluttar reflektere og lever ut alle guttedraum-klisjear: Han har eit rikt sex-liv med ein stilig kjæraste, går på fotballkampar, har fri tilgang til alle tenkelege middel for sjølvmedisinering, lever på trygd og brukar dagane til å spele valdelege Playstation-spel.

Kor lenge var Adam i paradis? Ikkje lenge. Han fell vidare ned i det mørke og fallet var stort. Forteljinga akselerer og romanen blir det forlaget kallar «en hallucineret roadtrip». Med andre ord ein skikkeleg dårleg trip. Eg-personen fell. «Nedad, bundløst».

Er det heile ein tragedie? Utfallet er like dystert. Men her er det ingen som er i stand til å føre historia vidare og å oppsummere slik det er i eit klassisk drama. Eg-forteljaren er heller ikkje ein helt som er i stand til å handle. I staden er det naturen som handlar. Ikkje akkurat som verneverdig og vakker natur, men som noko uforståeleg, som fanst før menneska og vil halde fram etter at dei er ein saga blott.

LES OGSÅ: Intenst og fargerikt om erobringen av Grønland

Undergangsroman

Hundane som eg-personen møter på Hærvejen på sin veg ned i det store mørket, er eit av mange nikk til den klassiske undergangsromanen i nordisk litteratur, Tom Kristensens Hærverk frå 1930. Hovudpersonen i den romanen, journalisten Ole Jastrau, har bestemt seg: «Nu skal vi - ganske stille - ganske langsomt - gaa i Hundene». Å gå i hundene blir eit slags refreng gjennom heile romanen. Til forskjell frå eg-personen i Solar kjem ikkje Jastrau seg vekk frå København, men det er faktisk eit ørlite håp om at han skal greie seg heilt på slutten. I Solar er det ikkje noko slikt håp. Mens det i 1930-romanen eksisterte eit «vi» som skulle gå i hundane saman, finst ikkje dette i 2018-romanen: Eg-personen trur ikkje lenger på at det finst noko samfunn, han er utlevert til seg sjølv. Han har ikkje ein gong bestemt seg for å gå under, det berre skjer, men ikkje «ganske stille - ganske langsomt». Tvert om! Fallet skjer i raskt tempo og det er stort og uavvendeleg.

LES OGSÅ: Den blåeste tonen

Full blomster

Solar er Ørntofts første roman. Han har tidlegare utgitt to kritikarroste og mykje omtalte diktsamlingar: Yeahsuiten i 2009 og Digte 2014. Den sistnemnte, som også er blitt omsett til norsk, har mykje til felles med årets roman. Nokre av formuleringane er som små spirer som slår ut i full blomster i romanen. Formuleringa som har gitt tittel til denne meldinga, er romanens situasjon i eit nøtteskal: «i et kryds / mellem ligegyldighed og desperation». Også i dikta er tendensen tydeleg: «For mig er samfundene døde. / Jeg tror ikke længere / det er et spørgsmål om forfinelse / men om afvikling». Både dikta og romanen er ein del av eit økokritisk prosjekt og dei fortener å bli lest i lys av kvarandre.

Solar viser tydeleg at noko nytt er på gang i dansk litteratur, kanskje også i den danske sjølvforståinga? At så mange kjenner seg igjen i diktsamlinga og romanen sine skildringar av det samtidige livet, er tydelege teikn på at tekstene inneheld treffande samtidsdiagnose. Eit velplassert treff, altså - midt i solar plexus?

Les mer om mer disse temaene:

Rolv Nøtvik Jakobsen

Rolv Nøtvik Jakobsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker