Jeg ligger på en marmorblokk formet som en seng og ser pendelen på en klokke ­svinge frem og tilbake. Eller, for å presisere, så er det faktisk ingen urskive her, kun en pendel. Tidens gang er synlig i de jevne svingningene, men selve tiden på døgnet – eksakt hva klokken er her og nå – kjenner jeg ikke med mindre jeg ser på mitt eget armbåndsur. Det er altså ikke selve klokkeslettet som er viktig, men tiden som går.