Heseblesende tur til seters

Hva ville skje om Bukkene Bruse levde i dag? Evnen til enkel, men overraskende nytenkning ligger til grunn for mye av Bjørn F. Rørviks suksess. Bøkene hans basert på det velkjente eventyret, har nærmest blitt allemannseie for småbarnsfamilier. På Riksteatret gjør et knippe dyktige dukkespiller sitt for å innlemme publikum i den elleville historien, som starter med ferieplanlegging.

De to minste bukkene vil helst til utlandet, men den største synes det blir for dyrt. Han vil heller til setra som de pleide å dra til før. For å «sprite opp» fjellferien overtaler han dem med trollet og vafler på setra, og de legger i vei. Men hvor har det blitt av trollet? Der Rørvik tidligere har sett for seg at Bukke Bruse drar til badeland, tar han denne gangen trollets anselige alder i betraktning når eventyret spinnes videre i uante retninger.

LES MER: Ny barnebok vil lære ungene forskjell på rett og galt.

Høy lyd

Beboerne på gamlehjemmets utgjør en stor del av persongalleriet i Bukkene Bruse lager rumpebrann. I Ingrid Nylanders design er de over 30 dukkene sterkt inspirert av Gry Moursunds naivistiske tegninger fra boken.

At det ligger mye arbeid bak det visuelle, blir spesielt tydelig i scenograf Gjermund Andresens lekne og funksjonelle scenografi. Her dytter dukkespillerne selv rundt på de ulike landskapene, der lek med perspektiv og trollet vi skimter i fjellet det fjerne, fort kan vendes om på og bli til et gamlehjem. Han klarer å skape omgivelser som bygger godt opp under historien, og gir større klarhet til en fortelling som fort kan føles litt forvirrende for de minste. Her er det nemlig mye tekstinformasjon å henge med på.

Komponist Peter Baden kommer også forestillingen til unnsetning med et lydbilde som fenger – og bryter opp med tiltrengte pauser til teksten. Her er flere sangnumre man får lyst til å nynne med på. Scenen med bensinstasjonsarbeidene kråker med hiphop-komp ligger an til å bli stykkets mest fengende nummer, men skjemmes av at lyden blir skrudd opp enda et hakk, i en forestilling hvor volumet allerede er høyt. Her satt minstemann på tre år og holdt seg for ørene.

LES MER: Norges første barnefilm fra krigen er under innspilling.

Annet univers

Dukkeførerne har alle ulike roller de veksler mellom, men er ikke alltid så lette å skjelne i stemmeleie. Dermed forsvinner noe av rikdommen i det mangefasetterte persongalleriet. Likevel fungerer timing og flyt i bevegelser og samspill så godt at man fort glemmer førerne som er synlige på scenen. En god porsjon forbedringspotensial til tross, Bukkene Bruse lager rumpebrann har mye av den samme kvaliteten som boken den er basert på – der man raskt trekkes inn i et annet univers.