Gjennom jorda
Store og traumatiske hendelser på gården i Brynjulf Jung Tjønns diktdebut.
Jung har gravd fram et fargesterkt språk for traumene, kanskje et sannere språk enn det psykologiserende og normative språket vi bruker om tragedie og smerte, skriver vår anmelder.
Anna-Julia Granberg/Blunderbuss
Tittelen Garden under jorda snur opp–ned på mer enn synsperspektiver, skal det vise seg. Min første assosiasjon var mørke og forråtnelse, en trend i moderne poesi. Men denne garden tilhører jordsmonnet på en mer fruktbar måte fordi det handler om frigjøring, og det å bli formet som menneske.
Kollektiv fortellerstemme
Diktene er fortellende poesi og det er flere gode fortellertekniske grep å observere. Vi møter en sønn (som også innehar diktstemmen), en søster, en far og mor, en nabogutt og ei nabojente. Det stiliserte personutvalget bidrar til stedets enhet. I en viss forstand har selve stedet, garden, en vitneposisjon i Jungs diktbok. Diktene får slik en undertekst av kollektiv fortellerstemme.
