Anmeldelser

Det sanne hjertet

Bønnens mysterium innlemmer mennesket i et fellesskap på tvers av tid og rom.

I trossamfunn verden over pågår det for tiden en nyoppdagelse av den stille bønnens rikdom, ja, kanskje det er mulig å si bønnens rike? I bønnens hverdagsliv går vi Gudsriket i møte, om vi skal tro visdomslæreren og forfatteren Cynthia Bourgeault.

Stillhetsbønnens erfaring

Bourgeault er episkopal prest og sentral i kollegiet til det verdensvide Center for Action and Contemplation i Albuquerque, New Mexico. I tillegg til å være forfatter av egenartede bøker holder hun også kontemplative retretter. The Heart of Centering Prayer («Den sentrerende bønnens hjerte») er hennes nyeste utgivelse, forøvrig den andre boken hun skriver om denne bønneformen.

Utgivelsens nyhet er at hjertet ikke lenger bare er religiøst symbol og kroppens «hjertepumpe», men at ny vitenskapelig kunnskap bekrefter stillhetsbønnens erfaringsområde, i hjertet av oss selv.

20 minutter

Ora et labora, sier vi, og knytter dermed bønn til arbeid. Kort: Sentrerende bønn innebærer at du setter deg godt til rette på en pute eller en stol, lukker øynene og overgir deg til Guds stillhet. Tanker, følelser og fornemmelser vil strømme på, for vår mentalitet blir sjelden stille av seg selv. Til hjelp anbefaler denne metoden at du velger et hellig ord – «fred», «nåde», «Jesus», «Gud».

Varlig oppsøker du dette ordet når tanker og fornemmelser avbryter stillheten, men ikke som noe mantra. Varlig. 20 minutter hver dag anbefales, slik at bønnen gjennom måneder og år kan berede Gudsriket i oss og mellom oss. Den stille bønnen åpner for det dypeste personlige møtet et menneske kan erfare.

Godt nytt

The Heart of Centering Prayer er nok ingen lettvekter, men forfatteren fører en spenstig og billedrik stil som til tider minner om G. I. Gurdjieffs slagferdighet. Bourgeault trekker også veksler på denne spirituelle filosofens oppdagelser av hva «oppmerksomhet» egentlig innebærer.

Det er betegnende for hennes skrivemåte at teksten gjennomsyres av erfaring, altså at ordene ikke bare er en teoretisk monterutstilling av kunnskap, slik teologi ofte kan fremstå. Forståelsen av endringsnåde er tilstedeværende på mange nivåer: Erfarer vi et nanosekund av dyp stillhet under kontemplasjonen, er allerede dette en avgjørende berøring av Gudskraften.

Hvert minste lille gave av dyp stillhet er med på å forme det menneskelige «operativsystemet», som hun uttrykker det. Godt nytt for oss som strever med det lette åket.

Prøvelser

Tanken bak sentrerende bønn er beslektet med tenkningen rundt den frie viljen – i bønnens sammenheng at vi gir Gud vårt samtykke til fellesskap. Helligånden viser seg å være den mildeste læremester under bønnens prøvelser. Uten prøvelser, ingen ny erfaring. Bourgeault understreker da også at stillhetens bønn ikke er en hvilepute. Kanskje den oppstår i hjertets underfulle årvåkenhet?

Fra samme kilde blir vi ledet til aktivt nærvær og omsorg for medmennesker. Selv harde og gjerrige hjerter vibrerer når vi blir ett i Kristus.

Lytte med hjertet

Middelalderskriftet «The Cloud of Unknowing» var en av kildene til trappistmunkene som utformet den kontemplative bønnen. Kunnskapsmettet, men lysende leser Bourgeault utvalgte deler av det innflytelsesrike skriftet, og med friske nyoversettelser attåt.

«Uvitenhetens sky» er svært forenklet sagt et uttrykk for kontemplasjonens frivillige uvitenhet (eller nullstillingen av oss selv) som skjer i dyp bønn. I det vanlige, aktive livet kunne parallellen være å stille opp for et annet menneske ved å nullstille seg selv og lytte. «Lytte» er samme ord som «lyde» – det vil si at vi lyder og fryder Gud når vi lytter med hjertets oppmerksomhet. I bønnehvilen lærer vi steg for steg å lytte med stillhet.

Lidelsen

Et kobbel av ord og formularer omgir dogmatisk trosliv, og bønnene kan medføre en ordrik selvsentrering som kan fordype splittelsene i oss. Den kontemplative bevegelsen utfordrer denne mekaniske og repeterende trosformen fordi den ganske annerledes er forankret i hjertet av det levende kroppstempelet.

Målet er å vokse sammen med Kristus. Bourgeault påpeker at «suffering» (lidelse) opprinnelig betyr «erfare» og «bli handlet med».

Hjerteorganet

Disse erfaringene skjer i hjertet. Hjerteorganet har en trefoldig mottakelighet, hevder hun, fysisk, psykisk og spirituelt. Hjerteforskningen hun henviser til kan etter sigende påvise hvordan hjertet produserer en form for (gudommelig?) intimitet som eksisterer i sin egen rett, uten å være rettet mot noen eller noe.

Hjertet bevirker ikke bare følelser (som ifølge Filokalia lett splitter mennesket), men inngår i en feedback-loop med hjernen. Den mulige overskridelsen venter hvert sekund i sentrum av oss selv, tilgjengelig under sentrerende bønn. Å bli rene av hjertet og se Gud - slik Kristus forkynner i saligprisningene – kan dermed også ha sine nevrobiologiske forutsetninger.

Hjertet er kroppens mirakel. Kunne det være at et ydmykt hjerte styrker broen mellom hjernehalvdelene og dermed vender om på vår splittede natur? Med alt hva det kan innebære for fellesskapet?

Sennepskornet

Denne boken undersøker en metode som blir fruktbar først når stillhetens bønn vender mennesket utover mot det sosiale livet. Det er når hjertene blir frigjorte at vi kan vitne om et Skaperverk som bugner av sjenerøsitet. Håpet ligger parat i den medfødte lengselen etter enhet og rettferd, et håp som har en fremsynt talsperson i Cynthia Bourgeault.

Spiritualitetens sennepskorn: Norske prester og menighetsråd kan åpne for et mye rausere tidsrom av stillhet mot slutten av Kirkens forbønn.

Les mer om mer disse temaene:

Freddy Fjellheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser