Film

Anmeldelse: Upload skildrer det virtuelle himmelrike, hvor alt kan kjøpes og selges

I fremtidskomedien Upload kan menneskeheten sikre seg et digitalt, evig liv etter døden. Paradoksalt nok er serien om kapitalkrefter som aldri forsvinner, produsert av hyperkapitalistiske Amazon Prime.

'Livet er heller ikke perfekt' lyder en rettferdiggjøring av det hinsidiges begrensninger i strømmeserien Upload. Vi b­efinner oss drøye ti år inn i fremtiden og en digital tilværelse er ikke lenger forbeholdt de levende. Det lar seg nemlig gjøre å laste opp sin bevissthet til et slags virtuelt paradis idet man dør. Denne Edens hage er i høyeste grad skapt i menneskets bilde, det minner mer om et luksushotell eller et cruiseskip enn om forestillinger om perleporter og harpespillende engler.

Innbyggerne lever i dette ­digitale hinsidige som avatarer, et konsept alminneliggjort i den banebrytende science fiction-filmen The Matrix (1999). Og de hensovnede er ikke overlatt til seg selv, de kan for eksempel kommunisere med levende slektninger over internett.

Sliter-engler

Men livet etter døden har sine begrensninger, man får det man betaler for. Når Nathan, seriens hovedperson ankommer dette «paradiset» etter en (muligens fingert) bilulykke, er det på kjærestens regning. Han får ikke alt han ønsker seg, og blir i tillegg forsøkt påprakket alskens digitale produkter. «Kjøp i app», kan man kanskje kalle det. Økonomiske ressurser avgjør altså hvor bekvemt det allerede gjennomkommersialiserte etterlivet vil fortone seg.

Det er naturligvis ikke stort bedre i seriens «virkelige verden. Hver avatar har en oppasser, en programmerer som sørger for ­deres hinsidige velvære.

Disse «englene» som de kalles, driver altså med krevende, mildt sagt følelsesbetont arbeid og hvem er de? Lavtlønte minoriteter som er avhengige av produktsalg og femstjerners anmeldelser fra «kundene» for å beholde jobben. De tar kollektivtransport og bruker stemplingsur hver dag for å arbeide med de døde.

Men hva skjer når det oppstår gjensidig kjærlighet mellom Nathan og Nora, engelen hans? Vil de fri seg fra sine respektive lenker – ja, vil Nathan vende tilbake til den virkelige verden? Og hvem er ansvarlig for at han – unnskyld: kroppen hans – er død?

LES OGSÅ: Netflix-filmen «Two Popes» gir et stereotypt og misvisende bilde av pave Benedikt som konservativ og pave Frans som progressiv

Sjel og underbuksehumor

Upload beskriver et gjennomdigitalisert samfunn, der kunstig intelligens i supermarkedene kjenner til kondomstørrelser og hvorvidt man lider av jernmangel. Bilene er selvkjørende, og 3D-printere står for middagen – gjerne et varemerke signert Jamie Oliver. Dialog om en manglende «fettpatron» ­vitner om hvor gjennomtenkt dette universet er. I avatarenes verden betaler man penger for en virtuell forkjølelse, alt for å kjenne seg mer ekte og levende.

Upload er ikke sint og samfunnsrefsende i tonen, selv om satiren er treffsikker og presis. Med bramfri snert, turnerer ­serien René Descartes-sitater, underbuksehumor, usympatiske ­riking-stereotyper, en fremtidig Facebook-valuta og rating-­baserte sjekkeapper, alt behandles med den samme lyse selvfølgeligheten.

Seriens mest åndelige samtale handler om kristendommen: En dødelig syk pensjonist ønsker ikke å følge datterens oppfordring om å et evig digitalt etterliv som avatar. Han vil til Himmelen for å bli gjenforent med kona. Han er sikker på at mennesker har sjel, en overbevisning han deler med hovedpersonen.

«Sjelfull» er imidlertid ikke et adjektiv som passer på Upload, til det er fargene for sterke og ­humorstrukturen for formalisert. Skuespillerne er, med den Tom Cruise-lignende Robbie Amell (Nathan) i spissen – for glatte til at man føler særlig identifikasjon. Det er heldigvis ikke poenget. For mye sympati og innlevelse i situasjonen til en død mann fanget i et slags digitalt helvete ville gjort historien til en ulidelig tragedie.

LES OGSÅ: «Light of my Life er en historie om å kjempe for menneskeverdet», skriver Einar Aarvig

Smidig

Det er et besnærende paradoks at en serie om digital kolonisering av sjelene til levende og døde er produsert og distribuert av strømmetjenesten Prime. Dens eier, nettbutikk-giganten Amazon beskyldes – med rette, får man vel si – for å knekke konkurranse og mangfold og for å ha inntatt en monopolistisk posisjon. Slik blir Upload et bilde på kapitalismens smidige salgslogikk: Ingenting er for subversivt til at det ikke kan gjøres til en handelsvare. I dette tilfellet er resultatet både velsmurt og severdig.

Profetisk?

Uavhengig av skapernes motiver, er serien en utmerket påminner om hvor mye tid og krefter man bruker på en verden som ikke er den reelle, og i hvor stor grad maskinene styrer livene våre – ikke minst de seneste månedene. På lystigst tenkelig vis, oppfordrer Upload til å vende bevisstheten vekk fra skjermer og ut i naturen. Kanskje det bare sorterer under «mangfold» at både mediet for og avsenderen av et slikt budskap selv er en digital gigant. Det gjenstår å se hvor profetisk serien er, det er allerede et faktum at digitale profiler fortsetter å eksistere ­etter at eierne dør.

Anmeldelsen er basert på syv av ti episoder.

---

Upload

  • Science Fiction-serie på Amazon Prime
  • Serieskaper: Greg Daniels
  • Med: Robbie Amell, Andy Allo, Allegra Edwards, Zainab Johnson
  • Lansert 1. mai, 2020
  • Aldersgrense 16 år
  • 10 episoder

---

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film