Jeg har en svakhet for skildringer av hage i litteraturen. Det har alltid vært slik. Helt siden jeg som barn leste om de lysende hvite epleblomstene i vinduet til stakkars ensomme Anne, i starten av barnebokklassikeren Anne fra Bjørkly.
Når jeg begynner å lese diktsamlingen Barnet er som skåret ut av tung silke, kommer jeg – av alle ting – til å tenke på den satiriske romanen Candide (1759), av den franske opplysningsfilosofen Voltaire. Etter å ha gjennomlevd et inferno av menneskelige lidelser ender Candide, og den lille brokete flokken hans, med å finne samhørighet og mening i å anlegge en hage for «å dyrke den hagen vi har» - for å gjenskape, med hardt arbeid, sin lille flekk av paradis i en verden av kaos.
---

Dikt
Ingvild Lothe
Barnet er som skåret ut av tung silke
87 sider, Kolon Forlag 2024
---
Dikterjeget i Ingvild Lothes diktsamling begynner i den andre enden, og har fra første dikt, «Varsling av epleskurv», samlet sin lille flokk, mann og to barn, for å dyrke sin hage. Ikke bare for å finne mening, men også for å finne ly, både fra en verden som er i ferd med å endre seg fundamentalt, og fra en barndom som har gitt mange sår:
«Jeg flyttet inn i en bestemors hage / mye var allerede etablert / mye var allerede forsømt / rundt hagen bygget jeg et gjerde / for å holde barna på plass»
Enkelt og rett frem
Ingvild Lothe kan med sin humoristiske, muntlige stil beskrives som en lyriker som skriver enkelt, lett og rett frem. Men å få det enkle til å bære en hel diktsamling er alt annet enn lett.
Debuten Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt fikk oppmerksomhet i 2016 for sin blanding av en frekk, fandenivoldsk og sår dikterstemme. Lothe traff en ny generasjon diktlesere med sin ufiltrerte beskrivelse av en ung kvinnes kropp, lyst, skam og motstand.
Ni år etter har diktene en annen tone, de er ikke lenger ute etter å provosere eller å bryte tabuer. De roper ikke for å markere sitt sted i verden, heller er det en sår fortvilelse over verden, og det grunnleggende behovet for å skape sin verden som er Lothes hovedanliggende.
Flere kamper å kjempe
Det foregår flere kamper i Barnet er som skåret ut av tung silke. Kampen mot naturen som spiser seg inn i hagen, kampen om å ikke miste seg selv i familiestrukturen. Kampen det er å måtte bli sin egen mor når en har født et barn – fordi hun har ikke hatt en trygg mor selv. Kampen om å respektere mennesket i barnet, kampen mot hvordan familien som var virker inn i familien som er. Kampen mot døden som rammet henne da hun var liten – og kampen mot å ikke miste motet og handlekraften når naturen raseres.
Lothe deler diktsamlingen opp i seks deler, slik både deler hun opp de forskjellige temaene, samtidig som de hele tiden blandes sammen på nye måter. Hun turnerer det med en stemme som veksler mellom det kjærlige, spørrende, sinte, lyttende og fortvilte:
«Et frø er et barn er en dahlia. / Og en mann som bysser et barn, er en vakker mann. / Sommerbarn danser i hagen, jeg så aldri moren min / danse. Moren min ammet meg, til jeg lærte å si / nei. Siden var ordet nei alt som klarte å komme ut av / munnen. Kan du tilgi meg? Nei.«
Det litterære hagearbeidet
Hagen er navet i diktsamlingen, det stedet som omkranser den lille familien, og som skapes og formes gjennom hardt arbeid og ervervet kunnskap. Men en hage er ikke bare en hage – spesielt i en diktsamling. Årstidenes syklus, spiringen, det harde arbeidet, gleden og roen – hagen representerer livet og døden selv, slik forfattere har visst siden tidenes morgen, helt siden paradiset ble stengt.
Jeg har alltid opplevd at hagearbeid og lesing av litteratur på et vis hører sammen
I boken The Garden Against Time – In Search of a Common Paradise (2024) påpeker en av mine favorittessayister, britiske Olivia Laing, at vår higen etter å anlegge hage, ikke nødvendigvis handler om å melde seg ut av sin egen samtid, men å finne måter å håndtere den på – og å hente styrke.
Jeg har alltid opplevd at hagearbeid og lesing av litteratur på et vis hører sammen, nettopp fordi begge aktivitetene har denne evnen til å være et sted der en kan trekke seg tilbake, hente styrke og håndtere verden.
Ingvild Lothes nydelige diktsamling Barnet er som skåret ut av tung silke er et bevis på at den tesen holder vann.