Det var litt av en glipp av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg da han sa vi ikke siden andre verdenskrig hadde hatt en så alvorlig konflikt på europeisk jord som Russlands invasjon av Ukraina. Inger Skjelsbæk gjør utsagnet til skamme i Sarajevos roser som handler om krigen i Bosnia og Jugoslavias fall på 90-tallet.
Skjelsbæk forteller innsiktsfullt og opplysende om krigshandlingene, beleiringen av Sarajevo, og hvordan krigen danner grobunn for vedvarende uforsonlighet og nye konflikter. Et brennaktuelt spørsmål hun kunne boret dypere i, reises tidlig: «Var krigene på Balkan en siste gjenkomst for tankegods vi trodde vi hadde lagt bak oss, eller markerer de snarere begynnelsen på en ny politisk utvikling i Europa, som siden har fått vokst seg sterkere?»
---
Sakprosa
Inger Skjelsbæk
Sarajevos roser
244 sider, Press forlag 2024
---
Selv om hele fremstillingen på ulike måter svarer på dette, er det først i bokas siste kapitler at hun klart viser ringvirkningene av krigen i dag.
Tilbakeviser forklaringer
Som opptakt tar Skjelsbæk fatt i de komplekse og sammensatte årsakene til krigen. Hun tilbakeviser etablerte forklaringer, som oppsto samtidig med krigen, som at Jugoslavia besto av en rekke ulike folkeslag tvunget sammen av en jernhånd. Krigen sprang ut av mer enn en oppblomstring av eldgamle latente konflikter.
Snarere er det slik at forestillingene om forskjeller mellom folk nører opp under sterke motsetninger. Dessuten ble etno-nasjonalisme i de ulike regionene oppmuntret av serbiske ledere. Slik får samfunnspsykologen og frem årsaker som både belyser hvordan en konflikt kan bli så betent, og peker frem til den porøse freden. Ved legge vekt på hvordan fortellinger om andre etableres og opprettholdes, får Skjelsbæk frem virkningene av krigen en generasjon etter.
NATOs bombing
Forskeren viser hvordan ulike «uforsonlige fortellinger» om krigens årsak og virkninger står mot hverandre også etter krigen. Disse næres av sterke politiske krefter og de ulmer som opptakt til nye konflikter: «Da FNs hovedforsamling 23. mai 2024 stemte for å opprette en internasjonal merkedag for folkemordet i Srebrenica, stemte Serbia, Russland, Belarus, Ungarn og Kina imot».
Siden Skjelsbæks bok dreier seg om Bosnia og overgrepene i Sarajevo, nevner hun bare ganske kort USA og NATOs bombing av Serbia i 1999, som var en del av den kosovoalbanske konflikten 1998-1999. Men Skjelsbæk er opptatt av følgevirkninger, derfor kjennes det som en utelatelse at hun ikke er tydeligere om bombingen i 1999 som en spire nye konflikter. I ettertid er bombingen, som forårsaket massakren den skulle forhindre, blitt tolket som et eksempel på overdrevet bruk av militærmakt som igjen har bidratt til å nøre opp under serbisk aggresjon og et fiendebilde av Vesten.
Den farlige retorikken
Historien er bakteppet samtiden fortolkes mot når Skjelsbæk knytter an til Ukrainakrigen, og her virker fremstillingen mer umiddelbar, enn i de partiene som tydeligere bærer preg av forskningsformidling.
Krigen sprang ut av mer enn en oppblomstring av eldgamle latente konflikter
Skjelsbæk forsker på seksuell vold og overgrep i krig. Rettsoppgjøret etter krigen i Bosnia bidro til å anerkjenne seksuelle overgrep som en krigsforbrytelse. Avdekningen av omfanget og systematikken i slike overgrep under beleiringen av Sarajevo er bokas kjerne.
Det er forskjell på å si at voldtekt er et våpen i all krig og å knytte seksuell vold til en nasjonalistisk ideologi. Skjelsbæk slår fast at retorikken under krigene i det tidligere Jugoslavia gjorde kjønn til en etnonasjonalistisk frontlinje.
Kvinnekroppen som slagmark
Det er interessant å trekke inn Sofie Oksanens bok av året, Putins krig mot kvinner, som viser hvordan den russiske føderasjons verdihierarki bidrar til å legitimere seksuell vold. Sofi Oksanen påpeker at det russiske regimet unnlater å straffeforfølge slike overgrep, og at soldatene oppmuntres til å begå krigsforbrytelser i krigen i Ukraina.
Det massive oppblomstringen av kvinnefiendtlighet Oksanens bok forteller om, forråelsen av soldatenes oppførsel i Ukraina, vitner om et enormt tilbakeslag. Det gjør Skjelsbæks utgivelse enda mer aktuell som bakgrunn for å forstå hva det innebærer å bruke kvinnekroppen som slagmark. Ofrenes vitnesbyrd og fortellinger fra rettsoppgjøret etter krigen utgjør brorparten av boka. Der Oksanen går rett på sak: «Seksuell vold er et av verdens eldste våpen, for det er billig og effektivt, virkningen spenner over generasjoner», utdyper forskeren Inger Skjelsbæk med tyngde hva som ligger i begrepet etnisk rensing og hvordan det forplanter seg.
Et annet godt grep av Skjelsbøk, er hvordan hun tar i bruk den kroatiske forfatteren Slavenka Drakulićs tanker og tekster gjennom hele boken for å gi liv til sin egen tekst. Det er et godt valg som forsterker inntrykket av Sarajevos roser som eksempel på glimrende allmengjøring av forskning. Inger Skjelsbæk viser hvorfor vi aldri må glemme historien i fortolkningen av vår samtid.
