David André Østby har lenge kanskje vært den mest toneangivende og samlende lovsangslederen i Norge med klassikere som «Gi meg Jesus» og «Stor er din trofasthet». Det var derfor med stor begeistring jeg leste pressemeldingen til Østbys nye sang «Himmelens Gave». Det er nemlig en julesang!
---
Singel
David André Østby
«Himmelens gave»
2024
---
Det føles nesten som en sensasjon at noen fra lovsangsmiljøet tar steget og klistrer den merkelappen på en utgivelse.
Som Østby selv sier: «…ofte har jeg som lovsangsleder savnet flere «julelovsanger» å velge imellom innenfor den moderne lovsangstradisjonen.» Her bør vi vel egentlig bare skylde på oss selv. Jeg skriver «vi» ettersom jeg heller aldri skrev en sang tiltenkt julen spesielt. Det er egentlig unaturlig at Odd Nordstoga og Kurt Nilsen skal være hovedleverandører av julemusikk til folket. Denne høytiden er jo egentlig skreddersydd for at lovsangsledere som Østby kan markere seg utenfor menigheter og kirker.
Unikt tema for julesang
At Østby nå gir ut en julesang er i tråd med profilen han bygger. Sangen «Alle dine dager» fra 2022 har nemlig blitt et populært innslag i mange konfirmasjoner, en annen stor begivenhet. Denne måten å tematisere sanger på kler den begavede låtskriveren.
Presseskrivet bygget enda større forventning med beskrivelse av hva sangen handler om. Her må jeg sitere Østby: «Hva gjør egentlig Gud mens vi venter? Hvis vi ser på det synlige, kan det se ut som om ingenting skjer. Men akkurat som i «de stille årene», forbereder og tilrettelegger Gud det som skal skje med en presisjon bare han kan.»
Det kan være jeg er historieløs, men jeg kan ikke komme på noen andre julesanger som setter søkelys på Guds lange taushet før han han blir menneske i Jesus Kristus. Dette er et underkommunisert tema i julesanger i dag, men som tradisjonelt ligger der i adventstiden. Advent har dessverre nærmest forsvunnet fra vår bevissthet. Det passer nok ikke inn i jaget etter den gode julestemningen.
Passer også utenfor jula
Så hva med selve sangen?
Jeg satt vel med en forventing om at den skulle være mer «julepyntet», men lydbildet og melodiføringer faller trygt inn i den «moderne lovsangstradisjonen». Den starter for så vidt med lyden av kirkeklokker som glir sømløst over i gitarmelodier, men det er vel det eneste musikalske grepet som peker mot forventing av høytid.
Det føles nesten som en sensasjon at noen fra lovsangsmiljøet tar steget og klistrer merkelappen «julesang» på en utgivelse
Jeg er glad for at Østby og hans produsenter ikke falt for fristelsen til å legge inn bjeller eller andre julesangsignaturer. De stoler på at teksten skal være det bærende elementet. Det gjør at sangen trygt kan leve også utenfor julehøytiden. Inkarnasjonen er jo helt sentral i den kristne troen og er et tema som ikke bare trenger å løftes frem i desember.
I tråd med moderne lovsang
Teksten er likevel mest spennende i versene. Den legger premisset, og som så ofte i den moderne lovsangen blir refrengteksten kortere repeterende setninger med kjente ord og uttrykk. Det er helt i tråd med stilen.
«Jesus, himmelens gave» er for så vidt en fin tekstlig manøver i et julesangrefreng. Likevel synes jeg broen kommer med det mest eksplosive uttrykket både musikalsk og tekstlig som i større grad reflekterer overgangen fra det stille til det ufattelige.
Lever ikke opp til forventningene
Jeg hyller at David André Østby beveger seg inn i julesangsegmentet! Men for min del blir likevel «Himmelens gave» for forutsigbar, spesielt i refrenget, og lydbildet for smooth til at det når helt opp til forventningene.
Den vil nok sikkert bli brukt mye i frikirkelige miljøer med en moderne lovsangsprofil fremover. Tiden vil vise om den er fleksibel nok til å kunne passe inn i en bredere sammenheng der de musikalske ressursene ikke er så store.
Jeg vil uansett oppfordre David André Østby og andre låtskrivere i miljøet til å fortsette å skrive julesanger. Det er forfriskende med flere. Men det skal litt til å skape en klassiker i konkurranse med så mange levedyktige og vakre julesanger som mange mennesker har et nært forhold til.