Midt i et tyrannisk iransk styre som har tørket ut det musikalske landskapet og kvinners rettigheter, har Mahsa Vahdat i årevis gitt oss sanger om frihet, rettferdighet og sitt hjemlands kulturelle stolthet. Med iranske og norske medhjelpere har hun på Growing Songs dyrket fram flere slike sanger, som i dagens politiske situasjon er høyaktuelle.
---
Album
Kjersti Kveli and Young Iranian Women Voices
Growing Songs
Kirkelig kulturverksted
---
De ti sangene på albumet er blitt valgt ut i samarbeid med sju av Mahsa Vahdas studenter. Musikken er opprinnelig iransk folkemusikk, men er her bearbeidet av Henning Sommerro. Det siste bidrar nok til at jeg ser flere likhetstrekk med norsk folkemusikk. Det minner meg om at det fins en felles bunnlinje og grunntone, her – både musikalsk og tekstlig.
Kraft og sårbarhet
Originaltekstene er skrevet av eldre og nyere iranske poeter. De norskspråklige gjendiktningene er signert Erik Hillestad. Gjennomgangstemaet er eksistensen mysterier og kjærlighetens mange irrganger. Budskapet gir en sterk påminnelse om at frihet og nestekjærlighet er et felles ansvar på tvers av landegrenser. Håpet lyser som et fyrlys i natta på «Morning of Freedom» og «The Dawn Is Coming».
Henning Sommerro har med hell arrangert sangene som duetter mellom de iranske studentene og den norske vise og folkemusikk-sangeren Kjersti Kveli. Jeg ble først ble oppmerksom på henne da hun ga ut plata No e tida på Kirkelig kulturverksted (KKV) i 2015. Når jeg hører henne her, blir jeg minnet om hvilken kraft og tilstedeværelse hun har i den distinkte og klokkeklare stemmen sin. Sammen med de iranske sangerne, tar sangeren fra Snåsa sangene og budskapet dit vi ikke kan la være å bli grepet og berørt.
Kulturell oase
Mahsa Vahdat er likevel den helt sentrale pådriveren for prosjektet. At hun, med fare for egen sikkerhet og eget liv i det strenge regimet hun befinner seg i, har greid å skape en kulturell oase i hjemlandet, skyldes utvilsomt både et stort mot og en usvikelig tro på sangens og musikkens iboende kraft og evne til å oppmuntre og forandre. Det har hun også poengtert i flere intervjuer jeg har gjort med henne opp gjennom årene.
Like tydelig har hun vært på hvor viktig, ja helt avgjørende, støtten og samarbeidet med Erik Hillestad og KKV har vært for motivasjonen hennes, tilblivelsen av de mange platene, og ikke minst den vestlige verdens forståelse for situasjonen deres.
Verdig markering
Foruten flere egne soloalbum, har Mahsa Vahdat på KKV gitt ut musikk sammen med søsteren Marjan Vahdat, den tyrkiske musikeren Coskun Karademir, den amerikanske soul-blues-sangeren Mighty Sam McClain, koret SKRUK, og nå altså Henning Sommerro og Kjersti Kveli.
Som på tidligere utgivelser med den iranske artisten, har Erik Hillestad vært produsent og tilrettelegger, her også oversetter. Growing Songs er en passende og verdig markering av både KKVs og Mahsa Vahdas 50 år lange historie.
Personlig fra boyband-stjerne
Christian Ingebrigtsen har gått fra å være boyband-stjerne med a1, til å bli en voksen soloartist som har skrevet og sunget fengende og meningsfulle låter om motgang og sårbarhet, kjærlighet og gudstro. Det nye soloalbume, Loved, markerer 25 år som artist, men også at han med sine beste og mest personlige låter noensinne, fremdeles er høyaktuell.
Åpningslåten «Shooting Star» er en storslagen poplåt, og en potensiell Eurovision Song Contest-vinner, som vitner om det unike ved å være menneske og en del av noe større enn det vi kan ta og føle på. I fjor ga Ingebrigtsen ut lovsangen «In Your Name», som var en mer eksplisitt takkesang til Gud.
---
Album
Christian Ingebrigtsen
Loved
Incicon Records
---
På det nye albumet er gudsaspektet mer universelt, men likevel tydelig, hos mannen som i slutten av tenårene fant ut at det måtte være en Skaper bak det fantastiske skaperverket. Et tilfeldig møte med en frisør i Texas, som sa hun var blitt minnet om å gi ham et bestemt bibelvers, har han fortalt meg også ble viktig.
Musikalsk balsam
Tittellåten og balladen «Loved» handler om å finne trygget og styrke i usikkerheten og sårbarheten. At det finnes et lys i mørket, og at vi kan bli reist opp når vi er i knestående. Uansett hvor usle vi kan føle oss, er vi elsket og dyrebare. Christian Ingebrigtsen har selv fortalt hvordan han ble mobbet som barn, men kom styrket ut av det. Låten tåles og spilles om igjen og om igjen, som musikalsk balsam og egenterapi.
Det er ingenting her som vitner om at Ingebrigtsen har blitt det minste høy på pæra, etter å ha solgt millioner av album med A1, vunnet en Brit Award og toppet hitlister verden rundt, også med «Take On Me» i England, noe A-ha ikke greide.
Solid ballast
Da jeg intervjuet ham i London like etter det store A1-gjennombruddet, var han nok stolt, men han skjulte det godt. I et senere intervju jeg hadde med ham og faren Stein Ingebrigtsen, som var norsk pop-konge på 1970-tallet, skjønte jeg at han hadde fått en ballast hjemmefra som bestod av viktigere ting enn suksess. På det nye albumet kommer det til uttrykk særlig i «Finally» og «Best Day of My Life», som handler om kjærligheten og hengivenheten til henholdsvis kona Martine og datteren Cara.
Her er sårbarheten erstattet med pur glede og takknemlighet. Et melodiøst, lyst og lett lydbilde understreker budskapet. Det samme er tilfelle med «Summer of Love», som er nok en hyllest til kvinnen i hans liv.
Hverdagslig kunst
Bassisten og sangeren Ellen Andrea Wang gir sammen med den britiske gitaristen Rob Luft og den svenske trommeslageren Jon Fält, ut trioens andre album, Closeness II. Som tittelen indikerer, får nærheten og naturligheten til omgivelsene våre, men også – slik jeg opplever det – til en dimensjon ut over det, prege både musikken og tekstene.
---
Album
Ellen Andrea Wang
Closeness II
Perfect Danger Records
---
Den intime musikalske sfæren av nærhet, tilhørighet og harmoni, som fra første tone, og gjennom hele albumet, omslutter oss, vitner om musikere som vil noe langt mer enn å underholde. De uttrykker i stedet et genuint formidlingsbehov fra hjerte-til-hjerte. At innspillingen ble gjort i hjemmet til Ellen Andrea Wang, hvor hun stod og spilte og sang på kjøkkenet, hennes eget kreative rom, mens de andre musikerne spilte i stua, underbygger dette.
I forbindelse med utgivelsen har Ellen Andrea sagt at hun ønsker å putte hverdagslivet inn i kunsten. Jeg opplever at det også gjelder hverdagskristendommen. Hun har fortalt meg at hun valgte å avslutte et teologisk studium for å bevare en ukomplisert kristentro.
Bassisten og sangeren som The Guardian allerede for flere år siden utropte til en av verdens mest lovende jazzmusikere, og som ble headhuntet av Sting til å spille med ham i Paris i 2017, var bare 16 år gammel da hun ble dirigent for Respons Ten Sing på Gjøvik. Et kor prestefaren Øystein Wang og organistmoren Gerd Myklebust Wang inntil da i flere år hadde stått i bresjen for.
Brobygger
Tekstene på Closeness II handler om relasjoner mellom mennesker og – slik jeg tolker dem – også mellom oss og Gud. En gudstro hun fortalte åpent om i Min tro-intervjuet i Vårt Land i 2017, da hun var aktuell med soloalbumet Blank Out. Der sa hun at hun ønsket å være en brobygger mellom jazz og pop, men også mellom troen og musikkverdenen.
Det bærer også Closeness II preg av. Særlig i låten «You», som handler om tryggheten og takknemligheten over å kunne ha en som slipper inn sola, så vi kan bli veiledet og se skjønnheten i alt, men som også gjør at kjærligheten vil vokse.
Denne kjærligheten og tilknytningen kan også først og fremst sees en mellommenneskelig relasjon. Individuelle fortolkninger er lytterens privilegium. Coverbildet til billedkunstneren Sverre Bjertnes, «En varmere vind», blir uansett en visuell forsterkning til ordene og tonene.
