Pagan America er en del av en interessant vending i amerikansk kristendom: I likhet med Rod Drehrs Benedict Option, handler Pagan America om hvor utilpassede tradisjonelle kristne er i den moderne verden og hva kristne skal gjøre med saken. Davidsons bok er et tidvis tankevekkende bidrag til samtalen.
---
Sakprosa
John Daniel Davidson
Pagan America: The Decline of Christianity and the Dark Age to Come
368 sider, Regnery Publishing 2024
---
Davidsons påstand er, kort fortalt, at kristendommen dyttet bort – tidvis med makt! – blodige maktkamper og voldelige kulturer fra den hedenske, vestlige verden og erstattet dem med prinsipper tuftet på godhet, kjærlighet og sannhet. Og etter hvert som kristendommen nå trekker seg tilbake, vil hedenskapet vinne frem igjen.
Et satanisk Vesten?
Et aktuelt, og for mange provoserende eksempel, er abort. Ifølge Davidson er et gjennomgående trekk ved gamle hedenske samfunn barneofring. Hvert samfunn rettferdiggjør praksisen på sin måte. Er ikke dette også tilfellet i vesten? Mens tidligere samfunn kanskje ofret sine barn for å vinne gudenes gunst, slik at de ble gitt makt og avlinger, mener Davidson at vi ofrer våre barn på autonomiens og selvrealiseringens alter.
Grunnen til at vi ikke fornemmer det demoniske ved slike praksiser i vår kultur, er ifølge Davidson at også kristne ofte aksepterer den moderne verdensanskuelsen: Åndskrefter er ikke en del av vår hverdag. Og Davidson er på sitt beste når han utfordrer denne antakelsen og deretter peker ut hedenske praksiser. Når The Satanic Temple sier at de ikke tror på Satan, men på menneskets autonomi og selvrealisering, betyr det at satanismen ikke lenger er demonisk og farlig, eller at hele vesten er blitt satanisk?
Går for langt og overdriver
Til tross for interessante ansporinger kommer boken likevel til kort på to måter. Først ved at den går for langt: Davidson overdriver egen evne til å se inn i fremtiden. For ham er det ingen tvil om at det samme gamle hedenskapet vil komme tilbake. Men dette forblir en ofte gjentatt påstand, et premiss fremfor en konklusjon som følger av et godt belagt argument.
Dernest bruker Davidson Tucker Carlson i promoteringen av boken, som i seg selv er temmelig illevarslende. Og i boken nikkes det til påstander om valgfusk da Donald Trump tapte presidentvalget mot John Biden. Men er det ikke noe smått djevelsk over Carlson, som beskrev Trump som en ødeleggende og «demonisk kraft» privat, for deretter å slutte seg til Trump offentlig? Det synes tilsynelatende ikke Davidson, som igjen er med og plasserer boken i en kulturkrigersk skyttergrav.
Og i den skyttegraven er det mange blindsoner.
Forskning når det passer
En slik blindsone handler om klima og miljø. Dersom man bryr seg om klima og miljøet, antyder Davidson at man står i fare for å bli en hedensk avgudsdyrker av Gaia. Det pussige er at Davidson peker mot forskningsfronten for å vise at abort er så trøblete. Vi kan mer om fosteret enn noen gang, og vi kan hjelpe det til å overleve tidligere enn før, men likevel åpner vestlige samfunn for mer og ikke mindre abort. Men når det gjelder klima og miljø er ikke Davidson særlig interessert i noen forskningsfront.
Vil Davidson egentlig forsvare en spesifikk kristen kultur, fremfor kristen tro og praksis?
En annen blindsone handler om at det er venstresiden som alltid er problemet, ikke også høyresiden. Mulige innskrenkninger av våpenrettigheter blir et tegn på den kommende totalitære stat. Som leser lurer man derfor på om Davidson egentlig først og fremst vil forsvare en spesifikk kristen kultur, fremfor kristen tro og praksis.
Ovebeviser ikke
En tredje blindsone handler om mangelen på overbevisende eksempler. Det vises nesten alltid til den samme Colorado-bakeren som ble saksøkt fordi han ikke ville bake en kake til et homofilt ekteskap. Denne «diskrimineringen» gjorde at bakeren ble stevnet for retten og tapte i første omgang – men vant i høyesterett. Saken sier noe om et samfunn der tradisjonelle verdier vekker avsky, som Davidson påpeker. Men Davidson påpeker ikke at det også sier noe om et samfunn som likevel beskytter retten til å leve i henhold til disse verdiene.
Dette kan selvsagt være i endring. Men selv for de av oss som er tilbøyelige til å sympatisere med en slik konklusjon, er ikke Davidson argumenter overbevisende.