En Peer Gynt uten fotfeste i livet

Peer Gynt stiller et helt essensiellt spørsmål på vegne av oss alle – hvem er jeg egentlig? Hva er min plass i verden?

Når Nationaltheatret gyver løs på det dyptloddende, har de fått en seig start på det hele. En versjon av forestillingen har allerede hatt premiere, uten at det eksistensielle tankegodset ble forløst. At Ibsens «dramatiske dikt» får tonefølge av Grieg-spillende musikere i orkestergraven, er ikke hverdagskost.

Derfor var forventningene høye da forestillingen hadde urpremiere under Festspillene i Bergen i år, i en spesialversjon med fullt orkester og kor. Det ble en skuffelse for mange. Anmeldere påpekte at musikerne ble parkert i grava, mer som et vedheng til scenefortellingen. Den godt annonserte forestillingen i «teater­musikalsk fullskala­versjon», hadde mindre enn halvparten av Griegs musikknumre med. Det var som om dramaet druknet i den musikalske skuffelsen.