Anmeldelser

Tragisk om radikalisering

ANMELDELSE: Olfa har fire døtre. Nå forteller hun hvorfor to ble radikalisert og havnet hos IS i Libya. Filmen er et rystende vitnesbyrd om kontroll av kvinner i et patriarkalsk samfunn.

Olfa Hamrouni, en enslig firebarnsmor fra Tunisia, vakte oppsikt i 2016 da hun på statlig fjernsyn kritiserte landets myndigheter for ikke å redde to av døtrene hennes fra Den islamske staten IS.

---

Olfa

Film

Olfas døtre

Dokumentar

Regi/manus: Kaouther Ben Hania

Med: Eya Chikhaoui, Tayssir Chikhaoui, Hend Sabri, Olfa Hamrouni, Nour Karoui, Ichrak Matar og Majd Mastoura

Tunisia 2023

Lengde Aldersgrense: 12 år

---

I fjor laget regissør Kaouther Ben Hania en dokumentar om Olfa og døtrene. Den er så original i form og ømtålig i innhold at den ble plukket ut til hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes. Filmen vant Gulløyet (L’Œil d’or) for beste dokumentar.

To destruktive krefter

Hvem kan ødelegge jenters liv i Tunisia? I rammefortellingen varsler Olfa at hun og de to yngste døtrene vil fortelle hvordan ulven, altså IS, slukte de to eldste. Men senere sitter moren med en gravid katt i fanget og forteller at kattemødre kan ta livet av egne unger.

Det siste, symbolske utsagnet blir sterkere belyst i filmen enn ulvemetaforen. Olfa har tatt til seg et syn på kvinner der mannen har rett til å kontrollere deres seksualliv. Dette gjør at dokumentaren virkelig griper meg. Den minner om den tyrkiske spillefilmen Mustang (2016) der alt jenter gjør, blir tolket seksuelt. Fem søstre stenges inne i et «jomfrubur» der de utelukkende oppdras til å gifte seg.

Mannens eiendom

Olfa Hamrouni er blitt fortalt – trolig av sin mor – at en framtidig ektemann eier henne, derfor måtte hun aldri kysse en gutt før hun ble gift. Bryllupsnatten ble et sjokk da den fordrukne brudgommen ville ligge med henne. Hun nektet, men en søster beordret henne til å føye seg slik at bryllupsgjestene kunne få se et blodig laken som bevis på at hun var jomfru. Hvordan Olfa løste utfordringen, skal ikke røpes.

Ekteskapet ble ulykkelig. Olfa hevder at hun og mannen bare hadde sex én gang i året. Slik unnfanget de fire døtre fra 1999 til 2005. Senere fikk Olfa en elsker som ga henne intense erfaringer. I dag er hun skilt og livnærer seg som vaskehjelp. Hun tjener for lite til å gi døtrene en utdannelse.

Metaplan

Filmskaperens fortellergrep kan virke forvirrende, men skaper en fascinerende framstilling med mange lag: Olfa spiller seg selv, men tolkes i de vanskeligste scenene av en egyptisk-tunisisk skuespiller, Hend Sabri. Ofte bryter kvinnene illusjonen og diskuterer hendelsene. Sabri opponerer mot Olfas angst for at de yngste døtrene, nå i slutten av tenårene, skal ha kontakt med gutter og få snev av seksuelle erfaringer.

Hvis menn styrer kvinners seksualitet, hvordan skal unge jenter bli respektert?

De yngste døtrene spiller seg selv mens de eldste framstilles av skuespillere. Mens Olfa er kledd i svart skaut, flommer det svarte håret til ungpikene fritt. Jentene snakker åpent om hvordan moren har kontrollert dem negativt. Hun er blitt kattemammaen som ødelegger livet deres.

Den sterkeste aggresjonen rettes imidlertid mot faren, illustrert ved at en datter leker truende med en slaktekniv. Olfas ektemann spilles av Majd Mastoura. Virkningen er slående, som da han ikke vil gjennomføre tagningen fordi beskyldningene om overgrep mot døtrene, blir høylytte.

Ben Hania har virkelig lykkes i å bore i et ømtålig emne: Hvis menn styrer kvinners seksualitet, hvordan skal unge jenter bli respektert med den kroppen de har og utfolde et liv i frihet?

«Vårløsningen»

Det regissøren ikke lykkes like godt med, er å bygge bro til ulven, altså IS, som tar de to eldste døtrene fra Olfa. Her blir dokumentaren fragmentarisk idet bare biter av konteksten kommer med. Jeg har gått til andre kilder for å fylle inn kunnskap: «Den arabiske våren» så ut til å bringe frigjøring til land i Nord-Afrika og Midtøsten i 2011. I stedet ble den fundamentalistiske islamske organisasjonen IS en fryktinngytende maktfaktor under borgerkrigen i Syria. Parallelt oppsto et maktvakuum i Libya etter at Vesten styrtet Gaddhafi.

Dette fikk følger for Tunisia til tross for at det lille landet under «vårløsningen» utviklet demokrati og vern om menneskerettigheter. Samfunnet ble et arnested for mennesker som lot seg lokke til tjeneste for IS. En FN-rapport anslo i 2015 at fem tusen tunisiere gikk inn i militære grupperinger. Tunisias myndigheter hevdet at de hindret 16.000 borgere i å dra utenlands.

Hjerteskjærende

Olfas eldste døtre, Goufrane og Rahma, ble ikke stoppet. Etter at foreldrene skilte seg, ble de radikalisert, begynte å gå med nikab og lot seg verve av den tunisiske IS-krigeren Noureddine Chouchane. Han organiserte to terrorangrep mot turister i hjemlandet før han dro til en IS-leir i Libya med tenåringene. Der ble han trolig drept i et amerikansk bombeangrep i 2016. Søstrene ble arrestert og sitter fortsatt i libyisk fengsel. Sammen med dem forvares en jente – Olfas barnebarn – som Goufrane trolig fikk med IS-mannen.

Noen få opptak av søstrene i fengselet får vi se. De viser Goufrane med datteren som baby og som åtteåring. Barnet har aldri vært utenfor fengselsmurene. Det er et hjerteskjærende syn og får en til å gruble på hva slags liv som venter denne jenta når hun vokser opp.

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Anmeldelser