Anmeldelser

Mangfoldig møte med georgisk polyfoni

ANMELDELSE: Didgori Ensemble gir et fascinerende innblikk i georgisk musikktradisjon og framføringspraksis på Oslo Kirkemusikkfestival.

En fullsatt Oslo Domkirke fikk tirsdag en opplevelse utenom det vanlige med georgiske Didgori. Ensemblet med fjorten mannlige sangere i tradisjonelle drakter, tok publikum med på en variert reise gjennom kirkemusikk og folkemusikk fra ulike regioner i Kaukasus-området.

---

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

Tirs 12. mars 2024 kl 19.00, Oslo Domkirke

Didgori Ensemble

Konsertinnledning v/Svend Waage kl 18.00

---

Historisk polyfon sangtradisjon

Tirsdagens konsert ble rikere av en strålende innledning ved sanger og musikkviter Svend Waage, som fortalte levende og velstrukturert om den georgiske polyfone sangtradisjonen. Allerede i førkristen tid ble folkemusikken brukt til arbeid og fest, og særlig til det georgiske måltidet (supra). Sangtradisjonen i georgisk-ortodoks liturgi har eksistert siden Georgia ble kristnet allerede på 300-tallet, men musikken har i flere perioder vært undertrykket under Det russiske imperiet og Sovjetunionen. Siden frigjøringen i 1991 har polyfonien gradvis etablert seg som et uttrykk for georgisk identitet, og Didgori Ensemble arbeider nettopp med å gjenoppdage og formidle landets musikkarv.

Første del av konserten presenterte de fire forskjellige retningene innen georgisk kirkemusikk, holdt levende i klosterskoler fra vest til øst. Resten av konserten var viet den varierte polyfone folkemusikken og framføringsteknikker fra ulike deler av Georgia: øst-georgiske sanger med borduntoner, østlig-inspirerte ornamenter og jodling, og vest-georgiske sanger med kraftfulle stemmer.

Trestemt polyfoni som essens

I korte trekk er både den georgiske folkemusikken og kirkemusikken oftest strukturert som trestemt polyfoni, der tre stemmer danner selvstendige melodier som passer sammen. Begge sjangre komponeres gjerne i kontrasterende polyfoni (som likner vestlig polyfoni) eller i kompleks polyfoni, der man i tillegg til melodisk egenart synkront flytter hele klangsøyler lysere eller mørkere.

Musikken har i flere perioder vært undertrykket under Det russiske imperiet og Sovjetunionen

Folkemusikken bruker ofte i tillegg en tostemt polyfoni over en liggende borduntone, der overstemmen kan være improvisert eller ornamentert. Komposisjonsteknikkene kan kombineres og utvides med blant annet gjentatte ostinater, refreng eller vekselsang.

Melodisk flettverk

Som lytter helt uten kjennskap til den georgiske tradisjonen, får jeg innimellom assosiasjoner til åpne og kraftfulle klanger fra filmmusikken til Ronja Røverdatter. Didgori synger overtonerikt og vakkert, med slående klanger i kvarter, kvinter og oktaver samt «urene» (ikke-tempererte) intervaller.

Jeg kan særlig gjenkjenne beskrivelsen av den øst-georgiske tradisjonen i de tre stemmene fra det jeg hører: Den mørkeste stemmen fungerer ofte som en liggende borduntone fordi melodien beveger seg nokså sakte. Diskanten ligger gjerne en oktav over basstonen og fyller ut bassens rolige bevegelser med flere toner. De to stemmene beveger seg parallelt eller til og fra hverandre. Mellom diskant og bass høres en tredje stemme som kontrasterer ytterstemmenes tonale retning. Slik skapes et polyfont flettverk av selvstendige melodier som samtidig står i relasjon til hverandre.

Didgori

Polyfon framføring

Med økt forståelse for musikken etter Waages introduksjon, slår det meg særlig tydelig hvordan Didgori evner å forme tre de selvstendige melodiene ved hjelp av besetning, klang og bruk av stavelser. Basslinjen synges oftest av flere sangere, med homogen og myk klang. De to andre stemmene synges av solister eller mindre grupper, der mellomstemmen klinger fritt og solid mens diskantstemmen ofte klinger skarpere og med mer vibrato.

Det virker som Didgori – i motsetning til det vestlige koridealet om homogen klang – bruker ulik stemmeklang på samme måte som ulik instrumentklang settes opp mot hverandre i orkestermusikk for å separere melodiene. I tillegg fremheves bevegelsen i hver melodi ved at sangerne nesten perkussivt setter vokalen pånytt når de tar en ny tone, eller at ulike stavelsesmønster skaper ulik rytmisk struktur i hver stemme. Alt dette bidrar til at polyfonien trer tydelig frem. Likevel samles de tre melodiene ved felles rytmiske tyngdepunkt og presise konsonantskift.

Framføringen er et interessant dypdykk i en variert musikktradisjon på et høyt musikalsk nivå. Jeg vil tro at Oslo Kirkemusikkfestivals konsert med Didgori Ensemble åpner døren til en inspirerende ny musikalsk verden for mange.

Les mer om mer disse temaene:

Sunniva Thomassen

Sunniva Thomassen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser