Sex og gudstro i original miks

---

Film

Sex

Drama

Regi/manus: Dag Johan Haugerud

Med: Jan Gunnar Røise, Thorbjørn Harr, Birgitte Larsen, Siri Forberg, Theo Dahl, Anne Marie Ottersen

Norge 2024

2 timer 5 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle

---

Mange kan ha fått med seg PR-klipp fra filmen der en mann forteller at han for første gang hadde sex med en ukjent mann, men at han straks fortalte kona om hendelsen.

Scenen kan få en til å tro at Haugerud, som kaller seg homofil heller enn skeiv, har skrevet manus om en mann som kommer «ut av skapet» og vil bryte med sitt heterofile liv.

Men nei, Sex er ikke en slik film. Regissøren utforsker i stedet hvordan mennesker kan følge seg bundet av merkelappene vi setter på oss selv og hverandre: «Ah, du er kristen, da er du slik og sånn og ganske sikkert en fordomsfull person.» «Javel, mannen din har hatt sex med en mann, da er han utro og umulig å stole på. Skill deg fra ham!»

To feiere

To navnløse feiere klatrer rundt på Oslos tak for å rense piper. I en jobbpause prater de fortrolig sammen. Den ene (spilt av Torbjørn Harr) forteller om en rar drøm han har hatt – at selveste David Bowie ser på ham som om han var en kvinne. Den andre (spilt av Jan Gunnar Røise) bekjenner at han dagen før ble invitert av en kunde til å ha sex. Han sa først nei takk, men ombestemte seg og lå med mannen. I ettertid begriper han ikke hvorfor han gjorde det, men synes det var en god opplevelse.

Filmen overrasker med en vidunderlig kreativ avslutning som benytter et bibelsk stoff

—  Kristin Aalen

Filmen pendler mellom de to feiernes fortellinger. Begge er i 40-årene, lever i heterofile ekteskap og har barn. Ingen definerer seg som homofile. Harrs feier er ambivalent til Bowie-drømmen som dukker opp på ny – hva kan det bety at den berømte artisten betrakter ham som kvinne? Er det noe galt med stemmen hans – han skal snart opptre med et solonummer i et sangkor. Hvorfor er tungen hans blitt så stiv?

Da Røises feier fortalte kona (Siri Forberg) om sidespranget, trodde han at hun ville forstå at affæren var et øyeblikks innskytelse og slett ingen utroskap. Han er like glad i henne som før, forsikrer han. Men hun gråter og er helt knust og vil snakke om det han har gjort, igjen og igjen.

Ulik opplevelse

I Haugeruds glitrende film, Det er meg du vil ha (2014), utforsket han begjærets irrganger gjennom fortellingen om en kvinnelig lærer som forelsket seg i en ungdomsskoleelev. Jeg oppfatter på ingen måte regissøren som en apostel for å endre samfunnets straffereaksjon og strenghet overfor forbudt lidenskap. Men det han lyktes svært godt med, var å vise spriket mellom den subjektive opplevelsen av et seksuelt forhold og omgivelsenes fornuftstyrte tolkning av det samme.

Noe lignende skjer i Sex. I samtalene mellom Røises feier og ektefellen, ser vi spriket mellom hans irrasjonelle opplevelse av det seksuelle møtet med en mann – han minnes det som deilig – og omgivelsenes syn på det samme. Kona vemmes, en venninne likeså, hun foreslår skilsmisse. En psykolog råder kona til å skrive ned erfaringen med egne ord for å «eie fortellingen».

Da blir feieren lei seg – hun framstiller affæren helt annerledes enn han husker den.

Hverdagslig stil

Hva i all verden har sex-erfaringen til Røises feier å gjøre med drømmen om David Bowie som hjemsøker Harrs feier? Det skal jeg ikke avsløre, bare slå fast at Haugerud fletter de to fortellingene sammen på aldeles nydelig vis. For også Harrs feier kjenner på hvordan omgivelsene låser ham inn i snevre kategorier som gjør at han må passe seg for hva han forteller andre om seg selv. Samtalene han har med sin kloke kone (Birgitte Larsen) og fornuftige sønn (Theo Dahl) i ungdomsskolealder, er overraskende og morsomme. Et møte med fastlegen (Anne Marie Ottersen) er særdeles underholdende.

Haugerud viste i sin forrige film, Lyset fra sjokoladefabrikken (2020), at han har en særegen evne til å skape replikkvekslinger i en liketil, overrumplende stil som gjør det lett å le, ikke av, men med personene. Dette videreføres på eminent vis i Sex, godt hjulpet av glitrende skuespillerprestasjoner.

Kinogjengere som ønsker seg et actiondrevet drama, kan bli skuffet av Sex, for regissøren er mer opptatt av å flette inn eksistensielle tanker, heller enn å vise hvordan personene handler. Men jeg liker Haugeruds utforsking av de to feiernes refleksjoner, visuelt stykket opp av bilder fra boligblokker og biltrafikk i Økern-området og akkompagnert av melodisk jazz. I disse hvilescenene tenker jeg på alle storbymenneskene som lever travle liv og låses fast i rutiner og høye forventninger.

Et religiøst språk

Norske filmskapere mangler som oftest språk for å iscenesette religiøse ideer og visjoner (Erik Poppes Hawaii, Oslo var et solid unntak). Ikke minst virker det som et kristent tankegods er umulig å integrere da et slikt ståsted møtes med negative assosiasjoner.

Dag Johan Haugerud overrasker med en vidunderlig kreativ avslutning som benytter et bibelsk stoff. Hvordan, må dere finne ut selv, men teksten er «Jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» Ordene gir trøst og mening også inn i feiernes liv.