Solid, men romantisk om kristne strateger

Er kristne strateger annerledes enn andre strateger?

Ja, mener Helje Kringlebotn Sødal, som er professor i kristendomshistorie ved Universitetet i Agder. Hun har vært redaktør for det ambisiøse bokprosjektet Kristne strateger, som presenterer hvordan 33 kristne menn og kvinner, fra vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge til vår første kvinnelige biskop, Rosemarie Köhn, har vært med på å utvikle Norge og norsk kristenliv.

La meg slå fast med det samme: Kristne strateger er et solid stykke arbeid, som bidrar til økt og ny forståelse for utviklingen av det moderne Norge og norsk kristendomshistorie. I en tid der kjennskapen til de kristne samfunnsbyggernes betydning i norsk historie er dalende, kan boken være en øyeåpner.

Boken kan også gi en dypere innsikt i hvorfor det vi ofte kaller «Kristen-Norge» har blitt som det har blitt. Den fortjener en vid leserkrets.

Mye arbeid bak

En åpenbar utfordring ved et slikt prosjekt er å velge ut hvilke strateger som skal presenteres. Helje Kringlebotnen Sødal redegjør ryddig og greit for utvalgskriteriene, men utvelgelsen blir uansett aldri noen eksakt vitenskap. Noen aktører kunne vært trukket fra, andre kunne vært lagt til. Men alt i alt gir personene som er utvalgt en god bredde i epoker, kirketilhørighet og virkeområde.

Boka fortjener en vid leserkrets

—  Erik Lunde

Kringlebotn Sødal har klart å samle et imponerende lag av bidragsytere. På forfatterlisten finner vi kjente kapasiteter innen norsk kristendomshistorie og kirkeforskning. Som leser merker man godt at det ikke er noen faglige lettvektere som står bak tekstene. Bidragsyterne bobler over av kunnskap om de mer eller mindre kjente strategene som presenteres i boken. Det ligger åpenbart svært mange års arbeid og forskningsinnsats til grunn for tekstene vi blir servert.

---

Sakprosa

Helje Kringlebotn Sødal (red.)

Kristne strateger

462 sider, Cappelen Akademisk 2023

---

Den faglige tyngden er bokens hovedstyrke, men den akademiske tilnærmingen er også en akilleshæl. Redaktør Kringlebotn Sødal har gitt seg selv og bidragsyterne en klar oppgave som skal besvares: Forfatterne skal vise hvordan de 33 kristne personene som presenteres i boken er strateger, i begrepets rette teoretiske betydning.

Noen av bidragsyterne løser denne oppgaven helt fint, mens det for andre virker å ha blitt noe av en tvangstrøye i skriveprosessen. Enkelte av tekstene bærer preg av at man har måttet anstrenge seg litt for mye for å tilpasse personpresentasjonen til bokens overordnede prosjekt, og presse personer som kanskje egentlig ikke tenkte eller opptrådte bevisst strategisk, inn i båsen «strateg».

Mer spesiell enn hun er

Kringlebotn Sødal argumenterer for at kristen strategi har særtrekk som skiller den fra den «sekulære» strategien man ellers finner i politiske, økonomiske og militære sammenhenger. Hun peker først på selve formålet med strategien: For kristne strateger vil målet helt eller delvis være trosbasert. Mange har hatt med seg en opplevelse av å utføre et oppdrag gitt av Gud. Dernest mener hun at kristne strateger skiller seg ut ved å velge midler som er forenlig med kristen tro, etikk og virkelighetsforståelse.

Vi vet at maktmisbruk og manipulasjon er en realitet i kristne sammenhenger

—  Erik Lunde

Kringlebotn Sødal hevder at de kristne strategene kjennetegnes av at de ikke har vært drevet av egeninteresser, men har arbeidet ut fra mål om å utbre kristen tro og gjøre livet bedre for andre. Selv om hun ikke hevder at strategene var feilfrie, argumenterer hun for at virkemiddelbruken deres langt på vei har vært i tråd med et kristent menneskesyn og kristne verdier.

I bokens avsluttende kapittel skriver redaktøren at noen former for virkemiddelbruk så å si er fraværende i materialet om de kristne strategene, slik som manipulasjon, usannhet og metoder som krenker menneskeverdet eller bare gir egen vinning.

Her mener jeg boken kommer nær å romantisere den kristne strategen og gjøre henne til mer spesiell enn hun i realiteten er.

Betydningsfulle strateger

Jeg tror boken hadde tjent på å reflektere litt mer kritisk om det å være en strateg i kristen sammenheng. Vi vet at maktmisbruk og manipulasjon er en realitet i kristne sammenhenger – og vi vet at overbevisningen om at man utfører et oppdrag fra Gud lett kan føre til at man tråkker over andre menneskers grenser.

Fra psykologien vet vi at mennesker med stor strategisk gjennomslagskraft ofte har et stort ego og er dominerende, de har et stort konkurranseinstinkt og de har et bevisst forhold til makt og maktens muligheter. Det virker usannsynlig at disse mekanismene skulle være helt fraværende hos strateger med et kristent livssyn eller kristne målsettinger.

Helje Kringlebotn Sødal lykkes med å vise oss at det er noe distinkt ved kristen strategi – men overdriver kanskje hvor spesielle kristne strateger er sammenlignet med andre strateger. Like fullt viser Kristne strateger oss at mange kristne kvinner og menn har vært og er svært dyktige og betydningsfulle strateger som har formet og former både kirke og samfunn. Det har ført til en interessant og leseverdig bok.