Anmeldelser

Viser skammen selv den flinkeste jenta kan bære på

Nadia Ansars selvbiografi gir innsikt i æreskulturens viktigste virkemidler for å holde sine døtre og sønner i tømmene.

Med braksuksessen Min skyld, tok Abid Raja tydelig avstand fra tradisjonell muslimsk æreskultur. Året etter kom storesøster Abida Rajas Frihetens øyeblikk, en bok om tvangsekteskap og vold.

Som i de to foregående bøkene i «familiesagaen» retter også Nadia Ansar søkelys mot det som foregår bak fasaden i hjem der paternalistiske mønstre regjerer. I Min skam fortsetter hun oppgjøret ektemannen Abid startet, men fra kvinnenes ståsted.

Sammen fremstår bøkene litt som yin og yang, De viser to gjensidig avhengige sider av æreskulturens virkningsfulle skyld- og skambegrep. Ektemannens bok er fargerik og underholdende, tidvis morsom, konas mer av en «flinkis», men ikke mindre viktig.

Indre strukturer

Rammen om Min skam er Ansars forsvar av doktorgraden sin i psykologi, som tar for seg såkalt emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. Som Raja er hun en mønsterbryter og skildrer sin kamp for frigjøring. Shazia Majid, journalist og forfatter, skildret i Ut av skyggene (2019) innvandrerkvinnenes historie og selvstendighet med utgangspunkt i felleskapet. Gjennom Ansars mer individualiserte fortelling, lærer jeg om den patriarkalske skamkulturens indre strukturer.

---

min skam

Sakprosa

Nadia Ansar

Min skam. En historie om forventninger og løsrivelse

256 sider, Cappelen Damm 2023

---

Med utgangspunkt i sin egen oppvekst i en familie som fremsto liberal og frigjort, gir Ansar et bilde av hvordan kulturen likevel oppdrar sine døtre tradisjonelt. Usynlige, med plettfri oppførsel, fri for egne meninger og uten å bryte noen av religionens utallige forbud, skulle jentene holde seg innenfor de grensene som var trukket opp. Ingen forventet annet av dem enn at de utfylte sin tildelte plass. Utad fremsto jenta velintegrert.

Skammens mønstre

Ansar belyser skambegrepet og forklarer hvordan foreldete familiestrukturer legger til rette for at skam blir en del av selvfølelsen til enkeltindividet, som dermed regulerer seg selv og får overflaten til å skinne. Prestasjoner blir veien frem, også for henne. Men Ansar vil mer enn å opplyse.

I boka forteller psykologen om et seksuelt overgrep en «familievenn» utsatte henne for som seksåring. Hun fortalte ingen om hva som hadde skjedd, men skammet seg og tiet.

Nadia Ansar vinner på å være spesifikk og allmenn. Mye av det hun trekker fram angår oss alle

—  Astrid Fosvold

Gjennom oppveksten slet hun med spiseforstyrrelser og mindreverd. Opposisjonens språk fantes ikke. Ansar viser frem forventningen om å sette lojaliteten til familien og felleskapet foran egne behov.

Vilje til å fortrenge sannheter som oppfattes som ødeleggende, kjenner vi fra andre fortellinger, fra andre familier og fra andre små fellesskap, ikke minst vil en del kristne kunne kjenne seg igjen.

Angår oss alle

Nadia Ansar vinner på å være spesifikk og allmenn. Mye av det hun trekker fram angår oss alle, som at skamfølelse når langt utover de muslimske undertrykte kvinnenes rekker: «Skammen finnes på alle språk, med alle mulige ansikter, i alle kulturer og religioner.»

Hun bygger både større forståelse for innvandringsmiljøet og gir innsikt i hvordan psykologiske mekanismer i streng oppfostring skaper en grunnleggende følelse av skyld og at «jeg er feil» hos barn.

Jeg kan forstå hvordan kulturkollisjonen førte til at hun kjempet på to fronter, både for å etterleve krav og forventninger, og for å være den hun selv ville være. Som norskfødt jente i et pakistansk innvandringsmiljø har hun egne drømmer og mål.

nadia ansar

På samme måte er hun åpen om den kontrollerende siden ved ektemannen. Selv om Abid Raja skriver om det i Min skyld, er det enda mer overbevisende at kona selv sier at hun var i ferd med å gå. Abid Raja kontrollerte kona, adferden, meningene og hvem hun så. Han inntok plassen foreldrene hadde hatt.

Selv forklarer Ansar hvordan veien til frigjøring for henne går gjennom mannen. Først må han overbevises om at paternalistiske mønstre ikke duger. Så får hun frihet.

Forbilder

Nevnte Shazia Majid skildrer kvinnene som del av felleskapet og understreker arbeidets verdi for kvinnenes frigjøring. Hun trekker frem en generasjon yngre minoritetskvinner som bryter lenker og baner seg vei. Den samme selvstendigheten viser fortelleren i Sarah Zaids poesisamling Bjørnholt vgs.

Nadia Ansar legger derimot vekt på motsetninger. Hun forteller om en søster som velger et tradisjonelt muslimsk levevis i Pakistan, og foreldre som velger pakistansk tradisjon.

Som par tar Ansar/Raja ikke avstand fra islam, men velger å si at de tar det beste fra hver kultur. Slik blir de forbilder både for moderate muslimer og for nordmenn.

Velregissert historie

I Min skam får jeg Nadias versjon av kjærlighetshistorien Abid Raja rørende skildret i Min skyld. Hemmeligholdet, løgnene, dekknavnene og frykten for å bli avslørt. Forholdet er som en lidenskapelig Bollywood-fortelling, og ved bokas slutt fremstår de som et superpar, gjensidig avhengige av hverandre for å lykkes med frigjøringsprosessen.

Som for å understreke poenget, lener Nadias bok seg vel mye på Abids, som om hun trenger hans for å forløse sin

—  Astrid Fosvold

Som for å understreke poenget, lener Nadias bok seg vel mye på Abids, som om hun trenger hans for å forløse sin. Jeg stusser over denne selvforståelsen.

Det er noe velregissert over fremstillingen som hindrer meg å komme nær den jenta hun skriver om. Helt i tråd med intensjonen. Hennes fortelling er en skabelon for at vi skal forstå hva den flinkeste jenta kan skjule.

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser