Intenst storverk om fascismens lange linjer

Fascismens historie begynner i det Benito Mussolini finner på uttrykket rundt 1915 og ender med Hitlers selvmord i Berlin tretti år senere. Slik lyder en kortest mulig oppsummering av en brutal, men kortlivet ideologi som ble nedkjempet av de allierte under andre verdenskrig.

Den er også helt gal. Fascismens røtter stikker langt dypere enn de italienske svartskjorter og har etterlatt seg mer enn en håndfull forstyrrede etterslengere. I sin siste bok setter Jonas Bals kampen mot fascismen i kontekst, fra det globale og helt ned på norsk bydelsnivå.

Det første man må våge å gjøre for å forstå hvordan fascismen kunne gripe om seg, er å utfordre egne forestillinger. Tenkesettet hadde kanskje ikke noe navn den gang, men de første tegn på systematisk umenneskeliggjøring av andre folkegrupper, kom alt under europeernes fremmarsj i Afrika. Våre kamper. Mot rasisme og fascisme favner bredt, fra 1865 til 1940.

Ku Klux Klan

Bals viser hvordan brutaliteten fra kolonialiseringen av Afrika ble en del av det stoffet det amerikanske samfunnet er sydd sammen av. I 1865 grunnla medlemmer av den aristokratiske overklassen den fryktede Ku Klux Klan. Under nattlige terroraksjoner ble svarte amerikanere lynsjet og pisket, en symbolmettet avstraffelse som var ment å skape frykt og styre tankene tilbake til slaveriet.

Historien om fascismen begynner altså ikke i Milano. Men det er her at viljen til å utføre systematisk, grenseoverskridende vold mot sine meningsmotstandere blir et politisk middel. Boken inneholder beskrivelser av sadistisk og ofte seksualisert brutalitet på åpen gate i italienske småbyer.

---

Sakprosa

Jonas Bals

Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865–1940

533 sider, Res Publica 2023

---

Hvorfor gå til Bals?

Forfatter Jonas Bals har bakgrunn som politisk rådgiver, med tette bånd til LO og Arbeiderpartiet. I bokform har han tatt for seg streikerett, yrkesfag og Jonas Gahr Støre. En del kjenner ham likevel best fra årets mest høylytte litteraturdebatt, da han i Klassekampen slaktet en samling fagartikler om krigen i Ukraina, redigert av Tormod Heier.

Anmeldelsen ble deretter selv gjenstand for slakt av en bidragsyter, professor Janne Haaland Matlary. Mer enn en underholdende litteraturdebatt, var dette en diskusjon om hvorvidt vi kan feste lit til kvaliteten på vår hjemlige ekspertise rundt så kompliserte forhold som Ukraina-krigen.

For å sette det på spissen, hvorfor lese Heier og Matlary når får Snyder og Applebaum til samme pris?

Når Bals begir seg ut i fascismens historie, står han i fare for å bli offer for debatten han selv startet. Hvorfor bry seg med hva en historiker fra Kampen i Oslo skriver om Hitlers fremmarsj på 1930-tallet, når man får et skred av prisbelønnede mesterverk i hodet ved å søke opp ordet «fascism» på Amazon? Mange av dem står til og med oppført i bokas tretten sider lange litteraturliste.

[ «Isaak Babels krigsfortellinger etterlater sterke inntrykk» ]

Rjukan om Mussolini

Heldigvis styrer Jonas Bals gradvis tilbake mot sin inngående kunnskap om norske forhold, som også er det han har konsentrert seg om i tidligere bokutgivelser. Fascismens fremmarsj i Milano kjennes mindre abstrakt når den ispes anekdoter fra Grünerløkka.

Markus Sender fra Markveien er med å jage nazistene fra Birkelunden i 1933, «tilbake til vestkanten, hvor de kunne få holde på i fred». I Torggata river han til stadighet ned utstillingsmontre for det nazistiske Ekstrabladet.

Boka er rik på historier om modige norske kvinner og menn som ikke lot seg skremme til taushet, men slo tilbake. Også bokstavelig talt.

Fascismens fremmarsj i Milano kjennes mindre abstrakt når den ispes anekdoter fra Grünerløkka

—  Ivar Dale

Bals har gravd dypt i norske avisarkiver og følger kronologisk norsk presses dekning av fascismens fremvekst i Europa. Ikke bare i større aviser som Aftenposten og Morgenbladet, men også i norske lokalaviser. Visse avisklipp hinter om et rørende engasjement, selv i den norskeste periferi. Bonde- og fiskerbladet Fremover har bred horisont fra sine redaksjonslokaler i Narvik, og rapporterer om italienske gateslagsmål i 1920, i diametralt motsatt ende av Europa.

Her ser vi merverdien av Bals’ vri på verdenshistorien. Rjukan Arbeiderblads perspektiv på borgerkrigen i Catalonia, eller Mussolinis erobring av Etiopia, finner man neppe gjengitt i bestselgerne på Amazon.

[ «Putin-biografi med bekmørke undertoner» ]

Etter hvert vris fortellingen om Europas kamp i retning bokas tittel. «Våre kamper» er historien om hvordan vi i Norge har besvart fascismen. Når slagordet No pasaran ikke lenger var nok, meldte norske antifascister seg til krigsinnsats, både som journalister, leger og sabotører.

Russlands fremtid

Akkurat nå er det umulig å lese Bals’ fremstilling uten å se paralleller til Putins Russland. Forfatteren peker kort på utviklingen i vårt naboland, og det er nok til at man stadig ser spor av familielikheter i Putins regime og dem vi er vant med å kategorisere som fascistiske. Som Ragnar Vold skrev i 1934, er fascismen som vannet, den antar form etter landet den opptrer i.

Russlands generasjonen Z har den blitt kalt, ungdommen som vokser opp i propagandakammeret som bare har blitt tettere og tettere etter at stemmer som Anna Politkovskaja ble brakt til stillhet. Putins ungdomsideologi trenger ikke å etterape Hitler-jugend for å kunne kalles fascistisk. Ku Klux Klan drømte ikke om å skape et tredje rike i de amerikanske sørstatene. De ønsket å gjenetablere en gammel orden, og «gjorde hevd på å representere tradisjoner som egentlig aldri hadde eksistert», som Bals skriver.

Tidvis gir «Våre kamper» en følelse av å rase av sted gjennom et litt for omfattende kildemateriale

—  Ivar Dale

Putin vet selv hvor potent ordet «nazist» fortsatt er, og skyndte seg å bruke det mot demokratisk valgte myndigheter i Kyiv. Delvis for å avverge at uttrykket ble brukt mot ham selv etter fullskalainvasjonen i 2022, men også for «å sabotere språket vi trenger for å kunne orientere oss i verden,» som Bals uttrykker det.

[ «På overflaten av Putins hellige krig» ]

Få pustepauser

Tidvis gir Våre kamper en følelse av å rase av sted gjennom et litt for omfattende kildemateriale. Bals rasker med seg både stort og smått underveis, men har sjelden tid til pustepause eller å hjelpe leseren å løfte blikket. Til gjengjeld er det mye å ta med seg videre her for den konsentrerte og utholdende leser.

I flere år diskuterte vi hva man skulle kalle Russland: et demokrati eller et diktatur. Et demokratur, sa noen. I dag synes landet å ha tippet over kanten. Det er ikke lenge siden Donald Trumps USA var på vei mot den mørke siden, før kontrollmekanismer tøylet galskapen.

Vi kan komme til å måtte kjempe brutale kamper om igjen.