Et skrekkelig mesterverk

Da jeg for et år siden anmeldte de svært gode og ubehagelige fortellingene Lykkefall (2021) av den østukrainske forfatteren, kunstneren og fotografen Jevhenija Bjelorusets (oversatt av Dina Roll-Hansen), ble jeg slått av hvilket forheksende tryllenummer som fant sted da hele verden lot seg forlede til å se bort da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014.

Lykkefall som opprinnelig kom ut i 2018, beskriver nettopp hva som skjer når en ikke kaller graverende hendelser ved sitt rette navn.

Nettopp denne perioden, rundt ett år etter okkupasjonen av Krim-halvøya, og konsekvensene av å ikke ta stilling og beskrive sannheten, er også hovedanliggende i ukrainske Serhij Zjadans siste mesterlige roman på norsk. Mens Bjelorusets speiler det absurde og meningsløse ved å bevisst unngå å gi klar retning og plot, tar Zjadan fra første side sats og gønner på i en historie som blander poetisk ettertenksomhet med en rastløs og livsviktig energi.

Passiv

Pasja er en 35 år gammel lærer i ukrainsk språk, og har hele livet unngått å ta ansvar for store og små ting. Han har lurt seg unna, lukket øynene for opplagt urett på skolen og snudd ryggen til når noen har trengt ham.

---

Roman

Serhij Zjadan

Internatet

Oversatt av Dagfinn Foldøy

323 sider, Pax 2023

---

Men da faren innstendig ber ham om å hente Pasjas søsters tenåringssønn, som er sendt av gårde på et internat og som nå befinner seg midt i skuddlinjen i det okkuperte området i Øst-Ukraina, våkner han opp av den passive dvalen sin. Pasja begir seg ut på en tredagers helvetesreise som setter ham i en rekke absurde, farlige og skremmende situasjoner.

For første gang i livet må Pasja ta stilling og handle i den verdenen han er en del av.

[ «Anarkistisk og fornøyelig ukrainsk road trip» ]

Rebell

Serhij Zjadan (født 1974) er en av Ukrainas virkelig store forfattere, og har en helt spesiell plass i den ukrainske offentligheten – samtidig som han har et stort internasjonalt publikum. Helt siden debuten med diktsamlingen Pepsi i 1998 har han utmerket seg som en rebell med en forkjærlighet for subkulturer, samfunnets utstøtte og vestlig popkultur. Han har blitt sett på som en postmodernist som blander sjangre og stilarter i en litteratur som like gjerne sammenlignes med uttrykk som punk og roadmovies.

Romanen gis ut på norsk på et kritisk punkt – hvor den overveldende strømmen av informasjon fra krigen er i ferd med å gjøre oss numne

—  Hilde Slåtto

Zjadan har blitt beskrevet som en samfunnsengasjert forfatter fremfor en politisk forfatter. Han har et spesielt godt blikk for endringene i det ukrainske samfunnet etter at Ukraina ble fritt fra Sovjetunionen tidlig på 90-tallet, med påfølgende økonomisk kaos, korrupsjon og lovløse tilstander. I romanen Internatet, som opprinnelig kom ut i 2017, har Zjadan justert sitt rølpete, anarkistisk blikk på verden.

[ «En mosaikk av motstand mot det russiske regimet» ]

Dystopisk

Det er et større alvor og en dirrende intensitet i denne siste boken. Det gir en merkelig opplevelse av å lese en dystopi, med sterkt slektskap til nylig avdøde Cormac McCarthys Veien.

Samtidig kjennes romanen helt sann og hyperrealistisk. Det er svært ubehagelig og skremmende. Det tåkete landskapet Pasja beveger seg i, de redde og egoistiske menneskene han møter, hundene som kaster seg mot ham, sulten som gnager, de våte, sølete veiene og krigen som konstant skubber dem ned på kne, skaper en klaustrofobi av sirkelbevegelser i romanen. De går og går, rundt og rundt.

Hvem kan man stole på, hvem er fienden og hvor er det trygt?

Takket være Dagfinn Foldøy, som tidligere har oversatt Serhij Zjadans roman Anarchy in the UKR og fortellingene Mesopotamia, er den særegne intensiteten, poesien og beaten i Zjadans litteratur svært godt ivaretatt.

Nøkkelverk

For meg er Internatet et nøkkelverk som åpner opp forståelsen for det som foregår akkurat nå. Den gis ut på norsk på et kritisk punkt – hvor den overveldende strømmen av informasjon fra krigen er i ferd med å gjøre oss numne. Internatet er mesterlig fordi den uhyrlig nyansert utforsker de grunnleggende forutsetningene i en krig. For midt i krigen har ingen oversikt, alt er uforutsigbart og alle samfunnets regler er brutt.

[ «Renberg blander intellekt og følelse i vilter historisk roman» ]

Når jeg leser om hvordan det er mulig å stå midt i det, og samtidig snu seg vekk fra det som skjer, oppleves det ikke lenger absurd at vi alle snudde oss vekk da okkupasjonen først fant sted. Pasjas reise gjennom helvete er en reise fra det uansvarlige og numne, til det ansvarlig handlende.

Zjadan er ikke i tvil, det er aldri for sent å snu seg mot det som skjer, og gi alvorlig graverende hendelser sitt rette navn.