«Flukt» på Nationaltheatret anmeldt: Inn i rotløsheten

Hvordan bevare omrisset av sivilisasjon, av verdighet og empati, når man er omgitt av ondskap? I en krigsherjet og kaotisk tid føles Flukt av den russisk-ukrainske dramatikeren Mikhail Bulgakov sørgelig aktuell, nærmest som en «behind the scenes» til nyhetsbildet vi daglig blir servert, og som fort kan føles for distansert.

I teatersalen får du det midt i fleisen. Med Alexander Mørk-Eidems dynamiske regi og et svært sterkt skuespillerensemble, serveres en fartsfylt forestilling spekket med action, en som også klarer å si noe om krigens pris for den enkelte. Scenograf Erlend Birkeland og lysdesigner Ellen Ruge, bidrar med intense, stemningsfulle scenebilder der krigens mørke kaster skygger langt over scenekanten.

Karaktermylder

Handlingen er lagt til slutten av den russiske borgerkrigen, der den hvite hæren må legge på flukt etter å ha gitt opp kampen om å holde bolsjevikene ute av Krim. Selv om krigsområdet er det samme, forsøker forestillingen klokt nok ikke å linke direkte til invasjonen av Ukraina. I stedet får vi innblikk i menneskelige aspekter som gjelder ved enhver krig.

---

Teater

Flukt

av Mikhail Bulgakov

Bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem og Hege Randi Tørressen

Regi: Alexander Mørk-Eidem

Nationaltheatret, Hovedscenen

---

I mylderet av karakterer ser vi tydelige tegn til posttraumatisk stress, her er majorer med tiltagende galskap, onde generaler, sleipe ministere og folk som fornedrer seg på ulikt vis for å overleve. Det store antallet karakterer står riktignok her i fare for å bli en smule forvirrende, noe som gjør at det tar tid før man lever seg inn i handling og skjebner.

[ Går det for fort i svingene med kulturkritikken?  ]

Tiltrengt komikk

Herbert Nordrum og Maria Kristine Hildonen tenner et gnist av håp til fortellingen i rollene som ungt par, og viser at kjærligheten kanskje kan holde en i live mot alle odds. Nordrums evne til å veksle mellom inderlighet og et stort komisk talent, kommer her til sin fulle rett. Midt i uhyggen gjøres det nemlig god plass til Bulgakovs (groteske) situasjonskomikk.

At Flukt nå settes opp på Nationaltheatret, er om mulig en stemme i favør til kunstens frihet fremfor sensur

—  Kjersti Juul

I en sømløs blanding av dypt alvor og absurd humor, får Mørk-Eidem på forbilledlig vis frem dramatikerens evne til å skrive lett om det forferdelige. Noe som gjør at man også orker å ta skrekkskildringene innover seg.

Debatt

Stykket ble opprinnelig sensurert av Stalin for å fremstille den tapende parten med sympati. Mikhail Bulgakov hadde da også selv frivillig deltatt som lege på de hvites side under krigen. I dag er den ukrainskfødte dramatikeren igjen en omstridt figur, fordi han oppfattes som russiskvennlig og i sin tid ikke støttet opp om ukrainsk kultur.

[ Maler med det guddommelige for øye ]

Debatten om man skal spille russisk dramatikk så lenge krigen pågår, kan leses i alt fra The Washington Post og The Guardian til Norsk Shakespeare tidsskrift. Fra ukrainsk side ønsker man boikott av all russisk kultur. At Flukt nå settes opp på Nationaltheatret, er om mulig en stemme i favør til kunstens frihet fremfor sensur.

Kanskje forstår vi mer av skjebnene til folk på flukt i dag, når vi ser mennesker fra en annen tid og en annen krig komme til live på scenen.