Mørk fremtidsvisjon fra Island

Det har vært merkelig få fremtidsvisjoner i den nordiske litteraturen de siste årene. Merkelig med tanke på hvor enormt mye råmateriale vår virkelighet har bydd på.

Sist jeg la merke til en tydelig tendens til å skrive frem den nære fremtiden, var i 2018. Da kom det solide utgivelser som svenske Johannes Anyurus mare­rittvisjon De kommer til å drukne i sine mødres tårer, om et fremtidig ­Sverige hvor rettsstatens prinsipper er kastet på båten i møte med økende ­islamistiske terrorhandlinger.

Norske Bjørn Vatnes fantastisk morsomme roman Nullingen av Paul Abel, behandlet vår klima- og teknologiangst spot-on. Danske Kaspar Colling Nielsens burleske roman Den danske borgerkrig 2018–2024 undersøkte hvor skjørt vårt velferdssystem og vår humanisme er i det kapitalistiske samfunnet – og hvor kort vei det er fra tilsynelatende orden til voldelig kaos.

Fem år etter står disse romanene seg godt. På interessant vis reflekterte og omskrev de store samfunnsmessige strømninger som gjorde seg gjeldende i årene før 2018 – som det fatale presidentvalget av Trump, Brexit, flyktningkrise, hyppigheten av dødelige terrorangrep i Europa og den begynnende forståelsen av omfanget av klimakrisen.

Samtidig pekte alle tre romanene på frykten og faren for et enda større kaos og en forvitring av det bestående.

Mannefall

Så, hva skjer i litteraturen som strekker seg mot det ukjente, når virkeligheten skrur seg til enda et par hakk med pandemi og nedstenging, storkrig i Europa, algoritmer og oppmerksomhetsøkonomi, økende polarisering, energikrise og økonomisk nedgangstider, økende klasseskiller og en galopperende klimakrise?

Jo – mannen går med i dragsuget når samfunnet slik vi kjenner det, står for fall.

---

Roman

Fríða Ísberg

Merking

Oversatt av Tone Myklebost

232 sider, Aschehoug 2023

---

I den hysteriske og groteske fabulerende dystopien 11 %, som kom på norsk i mars, har norsk-samisk-danske Maren Uthaug snudd Margaret Atwoods dystopiklassiker En tjenerinnes beretning på hodet. Romanen er lagt noen hundre år frem i tid og kvinnene har gjort en grundig revolusjon, og kvittet seg helt med mennene, bokstavelig talt, bortsett fra de 11 % som medisineres og holdes fanget til forplanting og seksuell nytelse.

[ Solvej Balle verken forlag eller redaktør ]

I danske Solvej Balle filosofisk-eksistensielle Om utregning av romfall har selve tiden stoppet opp. Mens hovedpersonene Tara må stå opp til en evig 18 november, opplever hennes kjære mann å stå opp til en helt ny flunkende dag. Han blir som et spøkelse, som gjentar det samme løpet hver dag og ikke etterlater seg noen spor, mens hun kjenner seg som et monster som spiser tiden opp. De tre første bindene i en bebudet septologi ble av en dansk kritiker karakterisert som et mesterverk innen spekulativ fiksjon.

I islandske Fríða Ísbergs hyperrealistiske Merking er det også mannen som betaler den største prisen.

En umoden kultur

Ísbergs nyanserte fremtidsdystopi følger fire personer i dagene før en folkeavstemning om hvorvidt en empatitest skal gjøres obligatorisk helt ned i grunnskolen. Samfunnet har blitt dypt polarisert, og uenighet og diskusjoner har gått fra å være et sunt tegn på demokrati, til å bli sett på som aggressivt og ødeleggende.

Dette har ført til en ny norm: Å leve seg inn i den andres synspunkter og å forstå, noe som har resultert i en redsel for å skille seg ut og ha sterke meninger.

Samfunnet har blitt dypt polarisert, og uenighet og diskusjoner har gått fra å være et sunt tegn, til å bli sett på som aggressivt

—  Hilde Slåtto

En ny teknologi har blitt et redskap til å skille klinten fra hveten, og flere og flere mener at det er mulig å fastslå en persons evne til innlevelse og medfølelse – og i neste konsekvens å avdekke anlegg for å bryte loven.

Vi følger psykologen Ólafur, som kjemper for at testen skal innføres og læreren Vetur, som skal overbevise barna om å ta testen. Vetur er livredd for sin voldelige ekskjæreste, Evja, som har strøket på testen og som blir sagt opp i investeringsfirmaet hun jobber i. Vi møter også Tristan, som ender helt på siden av samfunnet fordi han nekter å ta testen.

Slik skaper Ísberg et særdeles sammensatt portrett av et samfunn som har store problemer med sin umodne kultur.

[ «Lekent om religiøs nasjonalisme fra Orhan Pamuk» ]

Føles helt «nå»

Fríða Ísbergs har en særlig evne til å gå inn i hvert enkelt menneske og avdekke hva som driver dem, hvor nådeløs flokken er og hvor raskt en er villig til å gi slipp på grunnleggende rettigheter for ikke å bli støtt ut. Det er svært forståelig at hun ble tildelt Per Olov Enquist pris i 2022. Prisen tildeles hvert år en ung forfatter på vei ut i Europa.

Jeg lot meg særlig imponere over hvor god hun er på de forskjellige stemmene, for det er nettopp alle diskusjonene og argumentene som holder sammen denne romanen. Hver gang jeg tenker, ja, det der er virkelig et godt poeng, overbeviser den neste karakteren meg med sitt verdensbilde, sin opplevelse av virkeligheten, sine følelser og sitt ståsted.

Romanen oppleves som bare noen få skritt foran vår egen virkelighet

—  Hilde Slåtto

Merking oppleves som bare noen få skritt foran vår egen virkelighet. Romanen kjennes helt nå – med diskusjonen om polarisering, teknologi, «woke-kultur» og gutter som de store taperne i samfunnet. Og det uten at det er påklistret eller politisk korrekt, rett og slett fordi den diskuterer og tenker istedenfor å konkludere.

[ «Sårt tiltrengt reiseguide til kunstig intelligens» ]

Ísbergs viser med Merking hvordan romanen alltid har vært en empati-maskin, med en helt særegen evne til å nyansere, åpne for innlevelse og forståelse for alle slags typer mennesker, situasjoner og kulturer, bare det er skrevet godt nok.

Og hva er konklusjonen om verden i den nye nordiske fabulerende fremtidslitteraturen? Kaoset og destruksjonen lar vente på seg, men mannens rolle er i stor endring og en ny type samfunnsorden er i anmarsj.