Musikken fikk ikke vinger

I snitt har yngre søsken visstnok lavere lønn og jobber mer deltid enn sine eldre søsken. Etter sigende skyldes dette heller mindre formidlingserfaring og plass i rampelyset enn dårligere evner hos de yngre.

Michael Haydn var sånn sett intet unntak. Som åtteåring dro han til Wien i sin brors fotspor, der Joseph hadde fått plass som guttesopran i Stefansdomen. Som 12-åring vikarierte han for organisten i katedralen for å spe på inntekten, der han også fremførte egne preludier og fantasier.

Michael var visstnok en flittigere student og dyktigere sanger enn Joseph var, og musikken hans hadde stor innflytelse på Mozarts komposisjonsstil. Likevel har han kommet i skyggen av de to andre i ettertiden. På lørdagens åpningskonsert av Oslo Kirkemusikkfestival kunne publikum få oppleve verk av de tre komponistene på samme kveld, i et helhetlig wienerklassisk program med medlemmer av Wiener Sängerknaben og tidligmusikkensemblet Orchester Wiener Akademie.

[ Disse bibelversene satte dype spor. Og de som leste dem satte egne spor ved versene ]

Uvanlig mye musikalsk erfaring

Tross en noe blek åpning i både guttekor og orkester, ble det raskt tydelig at de tjuetre medlemmene av det verdenskjente Wiener Sängerknaben har uvanlig mye scenisk og musikalsk erfaring til barnekor å være. Michael Haydns St. Leopoldsmesse og Vesper for de uskyldige barna i Betlehem bød på mange solopartier, som flere av koristene tok på strak arm uten tegn til nervøsitet.

Jevnt over var innsatser og konsonantplasseringer svært presise, og solistene hadde stort sett et teknisk nivå som tillot å leke seg med melismene. Mens guttekor ofte kan ligge litt lyst i intonasjonen (eller oppfattes sånn på grunn av klangkvaliteten), hadde Wiener Sängerknaben en uvanlig god intonasjon. Et eksempel var i Joseph Haydns arie for advent, der åpningsordene «Mutter Gottes, mir erlaube» fløt inn i orkesterklangen med en perfekt intonert ters og en varm og homogen klang.

Ikke allverdens volum

Kirkemusikken føles kanskje fjernere fra en guttekorists hverdag nå enn da musikken ble skrevet. Kanskje den latinske teksten gjorde sitt til at verkene av Michael Haydn manglet noe av klangvaliteten og de tekstlige fraseringer som kom frem i Joseph Haydns musikk med tysk tekst. I store deler av Michael Haydns musikk opplevde jeg at stavelsene i hvert ord fikk omtrent samme betoning, og klangen var oftere spedere og sprikte litt i soprangruppen.

[ Denne må du se: «Døden på Oslo S» har blitt en unik og altoppslukende teateropplevelse ]

I Joseph Haydns bønn til Guds Moder opplevde jeg en større retning i frasene, en tydeligere diksjon og en roligere energi – i sum, en tydelig musikalsk og tekstlig vilje fra hele guttekoret.

Tjuetre guttestemmer utgjør ikke allverdens volum uansett hvor gode de er, og tidvis var ikke balansen optimal mellom guttekor og orkester. Andre ganger dempet orkesteret seg sannsynligvis for å slippe frem koret, og mistet med det endel kraft og energi i korpartiene.

I Joseph Haydns Konsert for orgel og strykere fikk orkesteret derimot vist seg mer fram: nyanserte fraser, brodd i anslaget og fine svell mot slutten av sistesatsen. Mozarts kirkesonater viste tendenser til det samme, men her fikk orkesteret fraseringsforsøk liten drahjelp fra Martin Haselböcks taktering, slik at de enkelte notene ble stående alene og stampe fremfor å skape elegante og lette fraser.

Tross gode utøverkrefter og velkomponert musikk, ble kvelden derfor dessverre ikke helt så minneverdig som lillebror Michael hadde fortjent

—  Sunniva Thomassen

Manglet vinger

Haselböck engasjerte tydelig guttekoret og holdt energien oppe gjennom konserten, og han viste frem musikkens fraser med tydelige skift i dynamikk. Imidlertid må hans noe svake musikalske ledelse ta mye av ansvaret for at musikken ikke helt fikk vinger denne kvelden.

Både musikalsk og tekstlig frasering kom dårlig frem i hans direksjon, og repetisjoner fikk lite nye nyanser. Det hele opplevdes for balansert til det statiske. Manglende retning i frasene bidro nok også til at tempo opplevdes noe ustødig og baktungt. Tross gode utøverkrefter og velkomponert musikk, ble kvelden derfor dessverre ikke helt så minneverdig som lillebror Michael hadde fortjent.

---

Konsert

Åpningskonsert, Oslo Internasjonal Kirkemusikkfestival.

Medlemmer av Wiener Sängerknaben, Orchester Wiener Akademie.

Musikalske ledelse: Martin Haselböck.

Program:

Michael Haydn: Missa Sancti Leopoldi MH 837 og Vesperae pro festa Sanctorum Innocentium MH548

Joseph Haydn: Cantilena pro Adventu, Hob.XXIIId, nr 2. “Mutter Gottes, mir erlaube.”

Wolfgang Amadeus Mozart: Fire kirkesonater for orgel og strykere

Lørdag 11.mars kl 19. Oslo Domkirke.

---