Ja og atter ja!
Teaterforestillingen «Nei og atter nei» byr på latterkramper i fleng, men rører også ved noe vondt.
PERFEKT: Ingunn Øyen balanserer rollen perfekt – hylende morsomt karikert uten at troverdigheten som type glipper.
Erika Hebbert
Når Riksteatret setter opp Nina Lykkes kritikerroste roman om ulykkelige mennesker fra middelklassen, starter forestillingen med høytlesning: «Hva er vitsen med å slite og streve på skolen bare for å få seg en jobb og et hus og noen barn og så fortsette å slite helt til man dør?».
Slik settes bokens grunnleggende tema i fokus fra teaterstykkets start. Nei og atter nei tar det småborgerlige A4-livet på kornet og viser hvordan hverdagen fanger oss i faste mønstre og rutiner, men den åpner også opp for mer tidløse temaer som for eksempel frihetslengsel.
Skråblikket på tilværelsen, og den ironiske snerten Nina Lykke er så kjent for, får blomstre videre i Liv Heløes dramatisering. Samtidig lykkes regissør Maren E. Bjørseth med å finne sceniske situasjoner teksten kan springe ut fra. Resultatet blir genuint underholdende og ytterst treffende teater.
