Bekmørk Jeppe
Det er ikke ett kjedelig øyeblikk i Christian Lollikes versjon av «Jeppe på Berget». Men det er heller ikke spesielt morsomt.
MØRKT: – Eindride Eidsvold er sjuskete tilredt både fysisk og psykisk i rollen som Jeppe. Det hviler det noe mørkt og dystert over tolkningen fra start til slutt, skriver Kjersti Juul.
Erika Hebbert
Teateret symboliseres med to masker, en trist og en glad. I dette ligger tanken om å ta vare på det tragiske i komedien og det lystige i tragedien, nærmest som et premiss for scenekunsten; Teateret speiler vårt tragikomiske liv.
I bunn og grunn er det ikke noe som helst gøy med Jeppe: En middelaldrende eks-soldat med middels godt utrustet intellekt, et stort alkoholproblem og lite penger. Han blir hundset av sin kone og bærer på en gnagende tvil om barna er hans egne. I tillegg blir han offer for en skikkelig drøy spøk. Men nettopp fordi Jeppe på Berget er så dypt tragisk, er det også veldig vittig. En ekstrem versjon av noe sannsynligvis alle kan kjenne seg igjen i – å slite med å få til livet sitt.
Demoner
