Anmeldelser

Et vakkert, men blekt portrett av Maria Magdalena

Hugi Guðmundssons Mariaevangelium fremføres godt i Oslo domkirke, men mangler forandringens sprengkraft.

Den mørke klangen av en bassklarinett fyller Oslo Domkirke, med en melodi som sirkler rundt en tone før den løfter seg mot kirkerommets hvelving. Strykerne legger seg mykt på, sammen med rørklokker som minner om kirkeklokker. Etter hvert går meditasjonen over i et preludium med klangfulle akkorder i koret, og underliggende skalabevegelser fra mørke til lyse strykeinstrumenter. Slik introduseres hele verkets drømmende karakter i de første linjene av Hugi Guðmundssons The gospel of Mary på Oslo Kirkemusikkfestival.

Maria Magdalena

Debatten om kvinnenes plass i kirken, og også i ekteskapet, har vært til stede i Vårt Lands spalter den siste tiden. På bestilling blant annet fra Oslo Kirkemusikkfestival har Guðmundssons komponert et verk over Mariaevangeliet, hvor Maria Magdalena får en fremtredende plass hos Jesus og dermed i urkirken.

Her er Maria Magdalena verken underordnet eller uegnet til å tjene Kristus slik de andre disiplene tjener ham. Tvert imot er Maria Magdalena Jesu betrodde og kjæreste disippel, og hun forteller de andre disiplene hvordan Jesus har åpenbart seg i et syn etter hans død. Peter og Andreas er mistroiske og sår tvil om troverdigheten hennes, ettersom hun er kvinne og det hele er en merkelig fortelling. De gir seg først når (den mannlige) disippelen Levi forteller Peter hvor skapet skal stå.

Verkets tekst tar utgangspunkt i et evangelium i dialogform fra rundt år 100 som tilskrives Maria Magdalena, og kan karakteriseres som en «åpenbaringsdialog» fordi alt foregår etter Jesu død og oppstandelse.

Følsomt spill

Sopran Berit Norbakken fikk selv komme med innspill underveis i komposisjonsprosessen. Kanskje dette litt uvanlige samarbeidet bidro til at solistpartiene opplevdes spesielt vellykket og berørende. Norbakkens musikalske uttrykk kledde musikken godt, med en tindrende klang som strømmet fritt med et nesten improvisatorisk preg og en sparsom vibrato.

Oslo Sinfonietta utmerket seg stort sett med følsomme musikalske fraseringer og klangpartier, selv om de kraftigere partiene opplevdes litt anonyme. Solospillet i ulike treblåseinstrumenter i mellomsatsene kalt meditasjoner, må trekkes spesielt frem. De musikalske frasene opplevdes her som en klangliggjøring av meditative strømmer, tidløst og med pust i kirkerommet.

---

Konsert

Hugi Guðmundsson.

The Gospel of Mary

Kirkemusikkfestivalen, Oslo domkirke tirsdag 6. september.

Bestillingsverk fra Oslo Kirkemusikkfestival og Reykjavik Friends of the Arts Society. Urfremført i Reykjavik 6.juni 2022.

---

Hörður Áskelssons musikalske ledelse manglet de store visjonene, men hans kvaliteter som kordirigent var åpenbare ved at han fikk frem en nydelig homogen og fyldig klang fra det islandske koret Schola Cantorum. Balansen mellom kor og orkester var ikke alltid like god, og med få strykere kom de også innimellom i skyggen av blåserne. Balanseproblemene skyldes også Domkirkens akustikk, noe som ikke hjalp en tidvis manglende musikalsk frasering i korets koralsatser.

Drukner i det meditative

Guðmundssons verk knytter seg til den kirkemusikalske tradisjonen i musikalsk form og orkestrering. Instrumentale introduksjoner og mellomspill blandes med solosatser, koraler og korsatser. Maria Magdalenas ord synges oftest av solisten, mens koret forteller handlingen gjennom korsatsene eller kommenterer den i koralene. Mannskor og en tydelig introduksjon i orgel portretterer mennenes skepsis i evangeliet, og her kan vi ane konturene av kvinnens svake posisjon.

KONSERT: Komponisten tegner et vakkert, men blekt portrett av kvinnen som skal være Jesu nærmeste disippel.

Maria Magdalena tar riktignok til motmæle, noe som saktens krever mot og kraft i møte med et helt mannskor. Akkurat dette aspektet overbeviser ikke i Guðmundssons verk. De drømmende klangene stemmer godt overens med Maria Magdalenas «åpenbaringsdialog», men musikken mangler brodd selv i partiene som nok er ment som en motsats til de eteriske musikalske partiene: dissonansene blir for enkle og drukner i det meditative.

Kontraster som mangler

Mangelen på kontraster forsterkes av at det kompositoriske materialet er relativt enkelt, nesten banalt, basert på klangflater med noen motsigende dissonanser og gjentagende skalabevegelser. Det musikalske materialet videreutvikles heller ikke i noen stor grad utover i stykket. Med manglende kontraster følger også en diskrepans mellom tekst og musikk, eksempelvis når musikken til Maria Magdalenas møte med den oppstandne Kristus blir like vakker og retningsløs som åpenbaringens beskrivelse av menneskets syndigste sider.

Med en lite kraftfull forkynnelse, forblir Maria Magdalena innhyllet i drømmenes tåkelag, der sprengkraften for forandring ikke får ta plass

—  Sunniva Thomassen

Komponisten tegner slik et vakkert, men blekt portrett av kvinnen som skal være Jesu nærmeste disippel – det blir vanskelig å tro på musikken når den forkynner anerkjennelse av hennes rolle i urkirken med en klangfull lys durtreklang i slutten av verket.

Trenger vi faktisk en Levi for at Maria skal bli hørt? Guðmundssons vakre verk kan tyde på at det er slik, selv om det er skrevet for å trekke frem kvinnens mulige plass ved Jesu side. Verket greier med det heller ikke å overbevise sitt publikum. Med en lite kraftfull forkynnelse, forblir Maria Magdalena innhyllet i drømmenes tåkelag, der sprengkraften for forandring ikke får ta plass.

Les mer om mer disse temaene:

Sunniva Thomassen

Sunniva Thomassen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser