Gudfaren forteller: Rystende lesning om kriminelle Oslo

Vi har «svenske tilstander» i Oslo, har Frp-leder Sylvi Listhaug hevdet. Med det mener hun at det i visse deler av Oslo er helt lovløst. En bok om «Gudfaren», Ghulam Abbas, toppleder i den såkalte B-gjengen, viser oss at det kriminelle Oslo har dype skyggesider. Det er rystende lesning. Men boka peker også framover mot en mer aktiv forebyggingspolitikk.

Ghulam Abbas ble kjent som Gudfaren i B-gjengen. Politiet kalte ham en av landets farligste kriminelle. Fra rundt 1995 og mange år fremover opererte Abbas stort med organisert slåssing, innbrudd, narkotika, og hvitvasking av penger via eiendom i Brasil. Han var sentral i den mye omtalte gjengkrigen i Oslo i første halvdel av 2000-tallet, der Young Guns, A-gjengen og B-gjengen brakte sammen. Det endte med drap.

Der penger og image betyr alt

Gjennom fire hovedkapitler og 271 sider får vi innsikt i Abbas vei mot det kriminelle. Vi blir med inn hos unggutten som føler seg som en taper på skolen, som har syltetøy på matpakka og som lengter etter fine klær. Han begynner som doplanger, jobber seg opp og får dyre biler og flust med villige damer. Men det kommer med en pris.

Dette er medrivende saker. Forfatter Kjetil Stensvik Østli skrev i 2009 boka Politi & røver, som handlet om organisert kriminalitet. Der konsentrerte han seg om den såkalte Tveitagjengen og avsluttet med dødsranet i Stavanger og angrepet på Munchmuseet i 2004. Deltagerne i gjengkrigen, som Young Guns og A- og B-gjengen, holdt han utenfor. Han forteller at han ble advart mot disse gjengene av både politifolk og kilder.

Men nå gyver Østli likevel løs på denne historien, der han gjennom møter og korrespondanse med Abbas over flere år får unik innsikt i miljøet. Språket er muntlig og rett fra gata. Det gir intensitet og troverdighet.

Subjektiv

Dette er historien slik Ghulam Abbas ser den. Men forfatter Østli understreker at boka «støtter seg på samtaler med politifolk, familie og noen av hans venner, også fra før gjengtiden». Disse er ikke sitert i teksten, men brukes «som startskudd for samtaler med Abbas». Med jevne mellomrom kommer korte bolker med overskrift «Forfatteren», der Østli griper inn og siterer gamle avisartikler, dommer og politirapporter. Det fungerer svært godt, og gjør at vi beveger oss mellom to ulike virkeligheter; den subjektive og den offisielle, objektive. Boka hadde neppe fungert like godt om Østli selv skulle ha delt ut moralske vurderinger over Abbas eller miljøet han vanket i. Den subjektive historien etterlater det til oss som lesere.

---

Sakprosa

Ghulam Abbas

Gudfaren. Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen

Fortalt til Kjetil Stensvik Østli

288 sider, Cappelen Damm, 2022

---

Utenforskap og integrering

Abbas beskriver en underlegenhetsfølelse. Den vokser etter hvert som det går dårligere på skolen. «Skjønner nordmenn hva underklasse egentlig er», spør han. Han sier det ikke er rart at «utlendinger tar stilen fra amerikanske rappere som har penger, klær, damer og makt.»

Og samtidig er Abbas tydelig på at han mener mange innvandrere, eller «utlendinger» som han kaller det, stiller for lite opp for barna.

Det er urovekkende å lese Abbas observasjoner om hvor lett det er å bygge opp kriminelle nettverk mens en sitter inne.

—  Andrew P. Kroglund

Pakistanske miljø i Oslo får også passet påskrevet av den tidligere gjenglederen, som selv er norsk-pakistaner. Og han «krever» strengere lærere. «Du husker bare han eller hun med autoritet, for du vet at denne personen brenner for faget og vil lære oss noe. Disse får automatisk respekt.»

[ Skildrer norsk IS-kvinne: «Forbilledlig om mennesket bak» ]

Men Abbas hadde ikke mange slike, og i et fravær av ekte rollemodeller, blir gangsterfilmer et speil for unge Ghulam. Han oppdager hasjen, forlater skolen, prøver heroin, sniffer morfin og går i læra som doplanger. Vi blir med når han får innpass i ulike gjenger, lærer kodene, og raner til seg merkeklær. Abbas bygger image. Det betyr alt i slike miljø.

Gazastripen

Området utenfor hjemmet på Furuset gikk bare under navnet Gazastripen. Det er en tøff lære å gå. Og det hele topper seg i det brutale gjengopprøret som fant sted på Aker Brygge i 2006. Abbas har bygget seg et imperium og er stor på narkotikaimport fra kontinentet. En del av pengene investeres i Brasil, og han har også forretningsplaner med selveste fotballkongen Pelé.

[ Bladde opp over 300.000 kroner for et lukket Jon Fosse-seminar  ]

Det hele tar slutt etter en massiv politiaksjon med over 80 norske politifolk involvert. Et overordnet mål var å knuse B-gjengen også gjennom å ramme dem økonomisk. Det er i fengselsperioden etterpå at Abbas begynner å endre syn på verden. En av brødrenes hans blir skutt og får store fysiske plager, det gjør også Ghulam selv. Men det er når faren hans også fengsles for en kortere periode, fordi sønnen har fingert hans underskrift, at det «rakner». Samvittigheten gnager, Abbas oppdager trøst i troen og islam. Han har barn han ikke får se. Nå vil han begynne på nytt igjen.

Det er ellers urovekkende å lese Ghulam Abbas observasjoner om hvor lett det er å bygge opp kriminelle nettverk mens en sitter inne. Her levnes politiet liten ære.

Den gjenoppståtte Abbas

I dag er Abbas gift på nytt. Han fremstår som en kjærlig, men streng far, som bidrar i lekselesing og fritidsaktiviteter.

«Hvor var systemet? Hvor var hjelpeapparatet? Hvor var barnevernet? Hvor var de voksne? Hvorfor ble jeg ikke dratt ut av dette? Hvorfor? Fordi systemet ikke fantes. Barnevernet fantes, men ingen kan ha varslet dem. Skolen er knutepunktet i barnas liv. Skolen er garantien for at vi skal gis like muligheter, og at sårbare oppdages. De voksne som jobber med barn, har mye ansvar».

[ Film om Kamelen: «Gangsterrap på norsk» ]

Abbas arbeider nå med forebygging og ungdom, og har mange råd både til politiet og andre offentlige etater. Det er ikke svenske tilstander, understreker han, langt ifra, men han ber oss om å følge nøye med.

Boka avsluttes med «de 12 bud fra Abbas (eller bare en bønn om endring)». Mannen som en gang var kjent som Gudfaren, har nå en ny forståelse av hva livet dreier seg om: «Men jo mer kjærlighet jeg gir, desto mer meningsfylt blir det. Jeg tror det er sånn.»