Gangsterrap på norsk

I 2022-bakspeilet fremstår 1993 som et fredsælt og godslig år, med Mot i brøstet på TV og nostalgiplater av Eric Clapton og Jan Eggum på hitlistene. To musikkformer var imidlertid godt i gang med å skape ubehag i den konforme komforten, begge av artister uten merkbart skille mellom liv og lære.

Den bergenske artisten Varg Vikernes ble mer kjent for knivdrap og kirkebrann enn for musikk, og i Los Angeles og New York var egenopplevde tekster om våpen, narkotika, vold og sex blitt en stadig større strømning i popindustrien. Sammenligningene mellom black metal og gangsterrap hadde fortjent en egen avhandling. Det var oppsiktsvekkende med musikksjangre der utøvernes troverdighet ble forsterket av og stod i samspill med voldskriminalitet.

I dag er hiphop det dominerende musikalske uttrykket, mens tungmetall er gjenstand for folkelige festivaler og tilbakeskuende dokumentarserier – utenkeligheter i 1993, året Marcus Kabelo Møll Mosele ble født. Nesten like umulig virket tanken om gatekredibel rapmusikk på norsk.

Fra fengsel til scene

Men midt i forrige tiår begynte Mosele, under artistnavnet Kamelen å tiltrekke seg oppmerksomhet – mens han var på flukt fra politiet ga han ut singelen Si ingenting, en hardtslående og melodiøs programerklæring av et liv utenfor loven.

«Jeg er ikke normal», lyder første setning i dokumentarfilmen med samme navn. Vi følger en stjerne på vei ut av fengsel og tilbake til musikkarrieren. To overlappende spørsmål driver handlingen fremover: Er han interessert i å legge et kriminelt liv bak seg? Og hvorfor er han som han er?

«Skaper fordommer»

Si ingenting følger lykkeligvis ingen standardisert fortellermal med snakkende hoder og møysommelige gjennomganger av karriere- og livsløp. I stedet følger et usynlig filmteam hovedpersonen – inne i fengselsceller, i samtaler med advokat, i kreative prosesser på en hytteveranda og en nesten like festlig signering av platekontrakt. Hva skjer med troverdigheten når artisten melder overgang til storselskapet Sony?

---

Dokumentar

Si ingenting

Regi: Rolv Lyssand Bjørø

Med: Marcus Kabelo Møll Mosele, Leo Ajkic m.fl

Norge 2022

---

På Løvstakken, over grønne flasker Hansa og med utsikt over Fisketorget og Torgallmenningen maner manager og mentor Leo Ajkic hovedpersonen til å skifte retning. «Du skaper bare fordommer», sier han om den yngre rapperens uvilje mot å slutte å være kriminell. En snau halvtime senere tar filmskaperne oss med på det som virker å være en våpenhandel i et parkeringshus. Tidligere har vi latt oss fortelle om CS-gass, patroner, kokainhandel og trusler. Til sammen har Kamelen tilbrakt over 700 dager i fengsel.

Samtidig forteller Si ingenting også om en omsorgsfull kjæreste og hundeeier, den tar oss til samtaler med den kreftsyke moren, og fisketurer med drøfting av fraværende fedre. Ja, vil Marcus faktisk velge et mer bærekraftig liv, få en fot utenfor kriminaliteten, som han selv formulerer det? Er det derfor han velger å reise til Botswana for å bli forsonet med faren?

[ «Filmen Vortex slipper ikke inn en eneste strime av lys» ]

Rus og våpen

«For meg har det vært viktig ikke å legge noen moralske føringer», sa regissør Rolv Lyssand Bjørø til Dagbladet i våres.

Og de etiske vurderingene av livsførselen til Mosele er langt på vei overlatt publikum. Filmen faller aldri for fristelsen av å glamorisere. Bildespråket er mer edruelig enn gangsterrappens selvrepresentasjon i musikkvideostil.

Helt renset for «føringer» er historien ikke. Tidvis forteller filmmusikken oss hva vi skal føle, som når den impulsive hovedpersonen dytter til en av sine nærmeste kamerater, eller når han fortæres av motstridende følelser under møtet med faren i Botswana.

De etiske vurderingene av livsførselen til Mosele er langt på vei overlatt publikum

Ifølge regissør Lyssand Bjørø og produsent Vincent Saunders, var filmen «for drøy for NRK». Kanskje alle skal være glade for det, nå som Si ingenting kan oppleves på nesten alle landets kinoer, med niårsgrense.

«Denne filmen inneholder enkelte scener med rus og våpen som kan virke urovekkende på yngre barn», lyder begrunnelsen fra Medietilsynet.

[ Kunsten å markedsføre en dårlig anmeldelse ]

Vilje til forandring

Norske musikkdokumentarer tematiserer gjerne kontrasten mellom artistenes scene- og privatliv. I portrettet av Kamelen er ikke dette skillet like påtagelig, kunsten og tilværelsen ellers er symbiotisk forbundet med hverandre – låtene skildrer forholdet til foreldrene, politiet og festingen. Det musikalske, inkludert tekstene, er viet stor plass, med et gjennomarbeidet lydbilde. Det veksles mellom nærgående bilder, og sveipende luftfoto av voldsom vestlandsnatur og brokete bebyggelse i Botswana.

Resultatet er en film med appell langt utenfor Kamelens målgruppe: Si ingenting er en episk anlagt fabel om arvesynd og kreativitet og om evne/vilje til forandring hos en ung mann som har gjort kriminalitet og beskrivelsen av den til levevei.