Louise Glück anmeldt: Himlenes rike kan liknes med

Vinteroppskrifter fra kollektivet minner mer enn noe om japansk mote – et preg av vilt sitat. Plagg som er tatt ut av sin sammenheng og plassert i en annen, hvor de ikke på samme måte hører hjemme, en åpen fremtid plagget deltar i og kommenterer. Å lese oversettelsen minner i sin tur om japansk mote i min norske kontekst – Rema 1000, bussen.

Glück, som mottok Nobelprisen i litteratur i 2020, er en usannsynlig vellykket poet i borgerlig forstand. Unison anerkjennelse kan bli litt klamt. Diktene spotter stemninger av enighet og seier, og det er ikke en latter man setter i halsen. Latteren oppstår i skuffelse og sprer seg utover boken. Banalitet og eksistensiell ytterlighet får tilnærmet samme stemning og status. Vinteroppskrifter (utgitt i USA i 2021) minner om å lese Kafkas fortellinger og Ovids Metamorfoser – Kafka for sammenfallet av særhet og selvfølge, forvandlingenes tempo og smidighet hos Ovid. Og Joy Williams – vel så mye fortellere som lyrikere.

Allegorisk lek

Glück er en moderne allegoriker i Vinteroppskrifter. Allegori er en billedlig fremstilling av en allmenn påstand om verden og livet der. I bestemte sammenhenger vil en due representere Den hellige Ånd. Der og da er duen en allegori. Siden allegorien er konkret og språklig, kan bildet ha elementer som ikke uten videre lar seg overføre til betydningen den representerer. Disse elementene vil danne en spenning med den representerte betydningen. I noen allegorier vokser spenningen. En strid oppstår og fastholdes, allegoriens betydning blir usikker. Det konkrete viser ikke lenger til en kjent form, men leker med betydninger på egenhånd. La oss si at Vinteroppskrifter undersøker livet-kunsten-gamlehjemmet og visdommen for deres allegoriske anvendelighet.

[ Glück finner moderne styrke i antikkens myter ]

Allegorien dominerer så vidt jeg kan se vår kulturs fortellinger gjennom de siste 10-20 årene. Game Of Thrones. The Walking Dead. Stranger Things. Marvel (MCU). Og for så vidt den realistiske krimserien.

Vinteroppskrifter leker med klassisk psykoanalyse og (andre) mytiske forestillinger, men forblir ved drømmens faktiske form, ikke dens utlagte betydning. Filosofi og religion er ujevnt spredt over diktene, hvor lite er meningsbærende uten disse størrelsene. Kinesisk og annen østlig visdom er veletablerte, poetiske konvensjoner gjennom de siste hundre årene i amerikansk poesi. Vise kvinner og menn sier gjerne at du får alt du trenger, litt mindre av det du håpet på og dette er komedien.

Mellom verdener

Glück er morsom i en forstand få forfattere eller komikere oppnår. Latteren, spotten, syrligheten treffer alle skikkelser og forhold omtrent slik solen er oppe og nede over et landskap gjennom døgnet. Man vet sånn cirka hvordan solsystemet ter seg i bildene man har av universet. Eksistensielt godtar diktene smerte, tap, forvirring, komikk, ambisjon, nederlag og seier, død og oppvekst, alderdom og fritid, slik de ter seg i samlingens fortellinger, plutselig eller gradvis. Det fjollete og nytelsen har like selvsagt plass som apokalypse og forsmådd kjærlighet, skravl og oppvekstens grotesker, alt i bokens økonomiske nøysomhet.

Glück er morsom i en forstand få forfattere eller komikere oppnår.

—  Arve Kleiva

Glück lager nennsomt plass til ordrike bisetninger og klisjeer. Vinteroppskrifter tydeliggjør et selvsagt faktum, at det poetiske materialet er slitte bilder og vendinger. En fugl som på en gang begriper aerodynamikkens lover og vil overskride luften som betingelse – i flukt. Bildene er svevende, grensen for pronomenet er ikke unnfangelse og død. Språk, bare.

---

Poesi

Louise Glück

Vinteroppskrifter fra kollektivet

Oversatt av Ingvild Burkey

47 sider, Oktober 2022

---

Glücks mellomstil er svært lesbar – kanskje lett å overse. Fortelleren er den bærende størrelsen, og fortelleren beveger seg fritt gjennom diktets skikkelser, situasjoner og bilder, uten annen grense enn linjene på siden. Om Glück er lettlest og diskret, er hun ikke unnvikende. Det private er bevart som sådan gjennom de åpne pronomenene. Detaljer og lange linjer kan være biografiske for forfatteren eller en annen, deg selv og – selvsagt – ingen av dere. Før bildet blir allment og symbolsk – oversettelig i diverse kataloger (psykoanalyse, teologi, sosiologi, osv.) – forpurres det eller tar til vingene, drar bort.

[ «Louise Glücks dikt tar blomstens verdensanskuelse» ]

Min gjetning er at diktet velger hver term og sammenheng med en strenghet og anstrengelse som ikke uten videre kommer til syne (som strenghet og anstrengelse) i boken. Umiddelbart er toneleiet som radioen, utdannet og ansatt, fortellingen om reisemål og studier, måltider og strender, hoteller og kjærlighet, vennskap, oppvekst og død. En blanding av middelklasse og fantasy. Vinteroppskrifter behandler også makt og smerte, fortvilelse, tap, liv før unnfangelsen og etter døden, endetider og forvirring, i samme toneleie. Omvendt og på samme måte går fortellingen fra fortrolig småprat til det sært allegoriske og tilbake, om den vil. Diktet beveger seg uhindret gjennom, og mellom, verdener med harde krav og harde grenser, bedre måltider, banale minner, grotesker du ikke ville kommet på, men gjenkjenner. Håper jeg.

Kunst og visdom

Glück plasserer seg skjevt i visdomsdiktningen. Kunst versus visdom er omtrent som nye organer i gamle kropper. Visdommen peker mot livsendrende erfaringer man enten har og derfor kjenner, eller kan søke i en ubestemt fremtid man ønsker å unngå. Diktet opererer på boksiden og erfares som lesing. Visdommens utsagn er løfterike og platte. Dikt kan ikke på samme måte tillate seg det. Vinteroppskrifter løser disse transplantasjonene med en stemning av sitat, godt håndverk og uhyrlige variasjoner i forslitte utrykk.

Vinteroppskrifter er hverken så dum eller grotesk som den omliggende kulturen.

—  Arve Kleiva

Også oversettelsen er nennsom, presis. Burkey, som behersker begge språk, søker ikke å erstatte Glücks dikt. Dette er åpenbart oversatte arbeider – en disiplinert, respektfull henvisning til et amerikansk verk.

Vinteroppskrifter er hverken så dum eller grotesk som den omliggende kulturen. Effekten av dét er at Glück fremstår som grotesk og taus (om denne kulturens anliggender). Sannheten er som man kan gjette den motsatte. Vinteroppskrifter godtar – i sjelden grad og omfang – den form tilværelsen har, og lar en lakoni* hun kanskje er alene om på dette nivået, utfolde seg i tekster en interessert leser kan følge nesten uten å google.

*Lakonisk: tørt, kortfattet, effektivt. Ofte også: intelligent, vittig, syrlig. Av Lakonia, et senere navn for Sparta.