Anmeldelser

En stor filmkunstner er født

Klassikeren Cinema Paradiso (1988) har fått sin konkurrent. I «Filmtyven» tegnes et rørende portrett av en fattig indisk gutt som blir dypt grepet av film som kunstart.

Regissør Giuseppe Tornatore vil for alltid huskes for historien om Toto som blir venn med kinoprosjektøren Alfredo og får se et vell av filmer gjennom kikkhullet oppe i maskinistrommet. De skjellsettende opplevelsene gjør at han som voksen drar fra den fattige italienske landsbyen og blir en anerkjent filmregissør i Roma.

Den indiske regissøren Pan Nalin er en selvlært filmskaper som man kan tenke seg har hatt en lignende karrierevei og klassereise som Toto. I Filmtyven skildrer han Samay som bor i Chalala, en fattig landsby i Guajarat-provinsen. Gutten er sønn av en mann i brahmin-kasten som en gang eide 500 kyr, men ble fralurt disse av brødrene sine. Nå greier han så vidt å forsørge kone og to barn ved å selge te til passasjerer som stiger av når toget stanser på stasjonen. Samay og fem kamerater hjelper til med å selge.

Blir hektet

Samays far kan i grunnen skylde seg selv for at sønnen blir hektet på film. Han hevder at filmyrket er noe skittent som ingen i deres kaste må drive med. Like fullt tar han en dag familien med på kino for å se en religiøs film. Dermed blir guttungen bitt av basillen – han blir dypt fascinert av fargene, bevegelsene, lyden, musikken og alt som skjer på lerretet.

Det fine med Nalins framstilling av Samays vei inn i filmens verden er regissørens stødige blikk for det estetiske, som da gutten sitter på toget og holder en flaske foran øynene, så nært filmet at også vi ser trær og åkrer bli irrgrønne.

Filmtyven er vidunderlig rik på poetiske bilder, drømmeaktige sekvenser og intense farger, ikke minst når Samays mor lager indiske retter. I nærbilder ser vi hendene hennes fylle opp guttens matboks, legge ved en chili, en purreløk og noen tynne charpati – en type lefser. Hun pakker alt inn i et stykke rødt tøy og sender det med ham som niste på skolen.

---

Drama

Filmtyven

Regi: Pan Nalin

Med: Bhavin Rabari, Bhavesh Shrimali, Richa Meena, Dipen Raval, Paresh Mehta

Premiere fredag 27. mai

---

.

Løgner

Men Samay begynner å skulke. Han gjør en deal med landsbyens kinomaskinist, Fazal, om å dele nisten med ham mot å få se film gjennom kikkhullet til salen. Slik får gutten raskt utvidet sin kunnskap om film, fra heftige actionfilmer til intense drama. Et høydepunkt er da stjerneskuespiller Shah Rukh Khan spiller en helt som med blodig ansikt utbryter at «min kjærlighet vil fortsatt seire» før han dør.

Vennskapet med Fazal gjør også at Samay lærer alt om det tekniske i maskinrommet, fra å tre store filmruller på framviseren til å klippe ut eller skjøte sammen filmstriper og dermed endre helhetsinntrykket av filmen. Kinomaskinisten formidler også sine filosofiske oppfatninger: «Film handler om å fortelle historier. Film er å få folk til å se på mørke fordi det ligger en mørk stripe mellom hvert eneste bilde i rullen. Film er å fortelle løgner», sier Fazal.

«Lyve er jeg flink til», svarer Samay kontant.

.

Stjeler filmruller

Tittelen Filmtyven følger av at den energiske gutten, herlig spilt av Bhavin Rabari, rapper biter av filmruller og lærer sine fem venner å bygge opp en egen kino i et forfallent lokale. Det er et slit å få det til, men en dag lykkes han godt og begynner å stjele hele filmruller fra den offisielle kinoens lager. Det straffer seg!

En viktig dimensjon i Cinema Paradiso er alle kyssene og begjæret som landsbypresten beordrer å klippe vekk slik at publikum buer under visningene. I Filmtyven raser det mannlige publikummet fordi Samay og vennene har stjålet scener av dansende kvinner som de i stedet viser i sin hjemmesnekrede kino.

Filmtyven er vidunderlig rik på poetiske bilder, drømmeaktige sekvenser og intense farger

—  Kristin Aalen

Kinohistorie

Tornatores drama fra 1988 rakk å få med at landsbykinoen ble revet da det skulle bygges en ny parkeringsplass. Over tretti år senere konfronterer Pan Nalin sin unge filmentusiast med den brutale overgangen fra fysiske filmruller til digital projeksjon som gjør at kinomaskinist Fazal får sparken fordi han ikke kan engelsk. Samay ledes effektivt gjennom prosessen med hvordan inderne resirkulerer alt fra metallet i de svære framviserne, til at det lages fargerike armringer av selve filmrullene.

Film er å fortelle en historie, og film er å lyve, sa Fazal. En viktig inspirasjon for Samays klassereise vekk fra den fattige landsbygda, er læreren som formaner ham: Lær deg engelsk, reis fra Chalala og lær deg et fag. Hvor mye av dette som bygger på Nalins egne erfaringer da han selv ble filmskaper, og hva som er hans kreative fantasi, er ikke godt å si.

Men at den indiske filmregissøren er en stor filmkunstner, er det lett å slå fast.

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser