Håpløsheten har satt seg inntil beinet i Natasha Browns debut

Byen London, en dag i en velstående kvinnes liv og et selskap. Rammen for britiske Natasha Browns bejublede debut Samling er påfallende lik Mrs Dalloway (1926) – en av de store romanene i moderne tid. Men det som virkelig gjør romanen interessant er hvordan den ikke ligner på Virginia Woolfs klassiker.

Ufrihet

Sjefen hennes sluker henne med blikket, ringer henne på interntelefonen og ber henne om å utføre ting for ham; som å spytte ut tyggisen i hånden eller drikke et glass vann i én slurk, mens han ser på gjennom glassveggen. De mannlige kollegaene lener seg mot henne i lunsjen og lekser opp hvilke fordeler hun har som er kvinne, svart og favoritten til sjefen. Den fulle mannen på puben spyr edder og galle mot henne, mens hun rolig og høflig venter på en anledning til å komme seg ut av situasjonen. De velstående, aristokratiske svigerforeldrene bruker språket som en skalpell og skjuler sin fiendtlige holdning akkurat så mye at hun forstår at de ser på henne som en fase i sønnens liv.

---

Roman

Natasha Brown

Samling

Oversatt av Vibeke Saugestad

112 sider, Cappelen Damm 2022

---

På knappe 100 sider, i en fragmentarisk form som løfter frem enkelthendelser slik at de danner et klaustrofobisk mønster, fanger Natasha Brown prestasjonsjag, den britiske kolonialismens arv, rasisme og kvinnefiendlighet i en roman som utforsker hvordan det britiske samfunnet fortsatt produserer dyp ufrihet og ulikhet.

Oksygenmangel

Hovedpersonen i Samling står presset opp i et hjørne. Hun har gjort alt riktig, fått en jobb innen finans, tjener mer enn godt, har investert i en leilighet og plassert pengene slik at de vokser jevnt og trutt. Hele livet har hun jobbet steinhardt for å komme seg opp og frem. Hun har fått inn med morsmelken at skal hun, som barn av immigranter, få til noe så må hun jobbe dobbelt så hardt som mange andre og bite i seg rasismen og misogynien som konstant kommer til overflaten i samfunnet – men som det er så tabu å påpeke:

«Forklar luft. Prøv å overbevise en skeptiker. Bevis at den fins. Bevis det som ikke sees. Du rammes hver dag av en uhåndgripelig brutalitet – hvordan forklarer du den? Opplevelsen din? Oppsnittet hud. Håpet ditt. Fordunstning? Du vil aldri trenge gjennom deres oppfatning av virkeligheten. Pust.»

Natasha Brown pakker det ikke inn i avvæpnende humor eller friskt pågangsmot.

—  Hilde Slåtto

Natasha Brown gyver løs på meningsløsheten som følger en slik livslang kamp. Hun pakker det ikke inn i avvæpnende humor eller friskt pågangsmot. Isteden skriver hun frem et raseri som er tappet, krefter som er i ferd med å ta slutt, en håpløshet som har satt seg inntil beinet. Det er ikke mer oksygen igjen i luften hun puster inn.

Det sanne

For å gripe hvordan et menneske er sammensatt av alt det har opplevd, samfunnet det er en del av, kulturen, klassen og kjønnet det tilhører, skapte Virginia Woolf en helt ny form. Bevissthetsstrømmen som hun perfeksjonerte i Mrs Dalloway vevde sammen mange stemmer og perspektiver, som samlet dannet et portrett, ikke bare av sositetskvinnen som forbereder et selskap for de få utvalgte, men av et større samfunn preget av krig, kolonialisme og kjønns- og klasseforskjeller.

Natasha Brown nikker respektfullt til Mrs Dalloway, men velger interessant nok å gå i motsatt retning. Ved å bryte opp sin fortelling i fragmenter, skaper Brown en hakkete struktur, som helt bevisst står i kontrast til den kuraterte familiefortellingen som står innbundet i biblioteket i herskapshuset til svigerforeldrene, et hus som høyst sannsynlig er bygget på penger fra koloniene. For Brown er det bruddstykkene som kan formidle den sanne erfaringen til sin forteller, slik bevissthetsstrømmen var det for Woolf.

[ De er bonde: «Forvirrende bygdefantasi fra Jæren» ]

Samling er et sjeldent formfullendt stykke debutarbeid som uredd diskuterer hva ufrihet gjør og hva frihet kan være. Boka er oversatt av Vibeke Saugestad med en særdeles fintfølelse for Browns imponerende språklige presisjon.