Det rekordstore kravet i landbruksoppgjøret i år gjorde det nok en gang klart at norske bønder står i en krise. Uansett hvor mye de jobber er ikke inntektene fra gårdsdriften nok å til å leve av, og må spes på med bijobber for at økonomien skal gå rundt. Når mange likevel velger å fortsette å være bønder, er det fordi de ser gårdsdriften som et kall; noe meningsfullt i seg selv.
Et dårlig odelsemne
Denne kallsfølelsen står imidlertid ikke så sterkt hos hovedpersonen i Kristin Auestad Danielsens nye roman, Du er bonde. Her møter vi to odelsjenter fra Gjesdal på Jæren på 1990-tallet som nettopp har blitt myndige og som er opptatt av sex, jomfruelighet, jordbruk, kjendiser og biler. Mens hovedpersonen og romanens forteller ikke kan så mye om gårdsdrift og egentlig helst vil spise chips og se på film, er bestevenninnen hennes det fødte odelsemnet, full av virketrang og stå på-vilje. Dette får fortelleren også påpekt av faren sin:
«Du skulle vore meir som ho veninna di. Der er det byggesøknadar til kommunen, sprenging av tunnelar og utvikling av nye sauesortar, tiande slåtten er i gang, alt på ein gong.
Ho har ADHD, sa eg.
Jo, det burde du òg hatt, ropte far min etter meg. Eit lite snev, berre, det hadde gjort godt».
Antidrift
Fortelleren kommer opp med en plan for å slippe unna gårdsdriften hun har så lite sans for; hun skal drive «antidrift» og plante trær over hele gårdstomten og over hele Jæren. Som hun selv forklarer det til bestevenninnen: «Ei form for antidrift der naturen får ta tilbake det som slekta mi har odla og odla i hundrevis av år, sa eg og la meg rundt ein stein. Kvifor vil jord drivast? Kan det ikkje berre få vere».
I forsøket på antidrift ligger det en kritikk av det flittige jærsamfunnet fortelleren er så lei av.
— Ingeborg Misje Bergem
I forsøket på antidrift ligger det en kritikk av det flittige jærsamfunnet fortelleren er så lei av. Du er bonde kan på dette viset leses som en klassisk oppvekstroman fra Sør-Vestlandet slik vi kjenner dem helt fra Arne Garborgs tid; et oppgjør med en arbeidsom, sladrete, fordømmende og trang pietistkultur der bygdedyret rår.
---
Roman
Kristin Auestad Danielsen
Du er bonde
151 sider, Samlaget 2022
---
Det som skiller Du er bonde fra denne typen bøker er den fabelaktige, surrealistiske formen Auestad Danielsens roman tar. Fortelleren ikke bare planter trær, hun føder eikenøtter som blir til fullvokste trær med en gang de kastes på bakken. Bestevenninnens far er en hjort som kan ris på, og på samfunnshuset selges Napoleonskaker med femtikronerssedler som fyll.
[ «Overflatisk om Kristin Lavransdatter og metoo» ]
For fantasiens skyld
Auestad Danielsen veksler uanstrengt mellom humor, drøm, fabel og realisme. Odelsjentenes hverdagslige tenåringsprat om kjendiser eller delte sexfantasier om Jesus glir raskt over til surrealistiske, drømmeaktige scener. Det er som om romanen er en eneste stor spøk der Auestad Danielsen leker seg med klassiske romantematikker som odel, oppvekst, plikt, skam og sex. Som leser føles det dessverre ofte som om man ikke er med på spøken. De uanstrengte vekslingene mellom realisme og fantasi oppleves forvirrende mer enn morsomme. Det fantaseres for fantasiens skyld, ikke for at fantasien skal si oss noe. Det er som fortellingen mister karakterene av syne, og det er frustrerende, for skildringene av bestevenninneforholdet er så god at man virkelig bryr seg om disse tenåringsjentene.
De uanstrengte vekslingene mellom realisme og fantasi oppleves forvirrende mer enn morsomme.
— Ingeborg Misje Bergem
Auestad Danielsens beskriver innsiktsfullt hvordan fortellerens skam og skyldfølelse over sine manglende odelsevner speiles i overspising og voldsom skam overfor egen kropp. Den ukompliserte tryggheten hun finner i å slå i hjel tid med bestevenninnen er nydelig beskrevet. Men slike glimt overskygges av at romanen er mer opptatt av å leke seg enn å fortelle en historie.
