Anmeldelser

Flukten fra Trumps USA endte i et feministisk nonnekloster

Et nonnekloster blir til en kvinneutopi i 1100-tallets England. Romanen Matrix er best når den styrer unna nåtidens kjønnsdebatter.

«Jeg ville komme meg så langt vekk fra Trumps Amerika som mulig», har den amerikanske forfatteren Lauren Groff sagt om romanen Matrix. Og det gjorde hun, hele 900 år, til en feministisk utopi i et nonnekloster. Romanen ble kortlistet til National Book Award i 2021 og foreligger nå på norsk

I Matrix tar Groff utgangspunkt i livet til den første kvinnelige franske poeten vi kjenner til, Marie de France, som levde i England på 11-1200-tallet. Forskere har spekulert i hvem Marie de France egentlig var, men Groff identifiserer henne som abbedisse Marie av Shaftesbury, som ledet et nonnekloster i Dorset, England, fra 1181 til sin død i 1215. Abbedissen var det uekte barnet til grev Geoffrey av Anjou og dermed halvsøsteren til kong Henrik II.

Kvinneutopi

Man vet lite om Marie av Shaftesburys liv, og Matrix er derfor mer en litterær fantasi med utgangspunkt i en historisk person enn en historisk roman i klassisk forstand. Groffs Marie er lesbisk og oppdratt av kvinnelige korsfarere. Når hun ankommer Shaftesbury som 17-åring er klosteret i forferdelig stand. De få nonnene som er der magre og sykelige. Romanen følger Maries abbedissegjerning, der hun forvandler klosteret til en velstående og mektig maktbastion, blant annet gjennom at nonnene utkonkurrerer munker i å ta avskrift, fordi de tar mye mindre betalt.

Marie ønsker å gjøre nonnene mest mulig uavhengige av menn, og får etter hvert bygget en stor labyrint som skal gjøre det vanskelig for mannlige geistlige og gårdseiere å finne frem til klosteret. Hun tar på seg stadig flere oppgaver som tradisjonelt har blitt tillagt menn: hun begynner å dele ut sakramentene, og hun «[…] endrer latinen i bønnebøkene og salmebøkene og innfører feminine former, for hvorfor ikke, når tekstene nå allikevel bare skal høres og fremsies av kvinner?» Klosterets sykesøster hjelper nonnene til orgasme, fordi det har så god helseeffekt.

Hellig femininitet

Hvorfor er et nonnekloster motstykket til Donald Trumps Amerika? Jeg leser boken som et forsøk på å tenke seg en annen politisk virkelighet, et samfunn som bygger på hellig feminitet, ikke giftig maskulinitet. Det ironiske, og dette tror jeg ikke er tilsiktet fra forfatterens side, er likevel at abbedisse Marie er like autoritær og rasjonalistisk som en hvilken som helst mannlig tyrann, og at hun først og fremst er opptatt av at klosteret skal bli rikt.

Romanen minner meg faktisk derfor litt om å lese Robinson Crusoe som barn: Det handler om at folk erverver seg ting. Slik jeg jublet når Crusoe spiser av en tallerken for første gang, blir jeg lykkelig for hvert nye husdyr nonnene i Shaftesbury får i innhegningen sin. Det er en hyggelig leseopplevelse, men særlig visjonært for en feministisk utopi kan jeg ikke si at det er.

---

Roman

Lauren Groff

Matrix

Oversatt av Inger Gjelsvik

282 sider, Aschehoug 2022

matrix

---

Distraherende

Å la livet i et nonnekloster være grunnlag for beskrivelsen av en kvinneutopi, er egentlig en veldig spennende idé. Nonneklostre har vært frirom for intellektuell virksomhet og fellesskap, et vern mot menns seksualitet og risikoen for graviditet. Det distraherende ved Matrix er imidlertid at den i så stor grad bærer preg av vår tid, ikke Maries. Ja, det finnes oversett feministisk tankegods blant mystikerne og helgenene, ikke minst i tradisjonen rundt jomfru Maria, men hvorfor må vår 1100-tallsheltinne uttrykke dette gjennom et så typisk 2022-virkemiddel som å bruke det kvinnelige pronomen på Gud?

Problemet er ikke hvorvidt slike pronomenskifter er sannsynlige eller ikke, det kan det godt hende at de er. Problemet er at tematikken oppleves som påklistret fortellingen. Til tross for at middelalderens mystiskere utforsket kvinnelige gudsmetaforer, fører Groffs nåtidige overtydelighet, kombinert ned lettvinte beskrivelser av mystiske erfaringer, til at skiftet av pronomen fra maskulin til feminin oppleves veldig 2022. Det gjør at boken ofte føles forutsigbar.

Jeg kunne lest om at disse svettende nonnene hugger trær, passer sauer og har sex i mange hundre sider til.

—  Ingeborg Misje Bergem

Da er beskrivelsen av Marie og de andre nonnenes seksualitet mye mer integrert i klosterverdenen Groff maler frem. Denne seksualiteten faller utenfor mannlige definisjoner av sex og regnes derfor ikke som et brudd på nonneløftene. Det er nemlig i det utrettelige arbeidet og klosteromgivelsene at Matrix fungerer best som roman. Jeg kunne lest om at disse svettende nonnene hugger trær, passer sauer og har sex i mange hundre sider til, så lenge jeg slapp å forholde meg til debatter jeg like gjerne kan lese om i avisen i morgen. Da hadde Matrix virkelig blitt en flukt fra Trumps Amerika.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser