Anmeldelser

Alenemor i tidsklemma

«Tatt av tiden» er en film med brodd mot et moderne profittdrevet storbysamfunn, men regissøren har tatt et valg som ikke helt overbeviser.

Den fransk-kanadiske Eric Gravel plasserer seg i en tradisjon av dyktige sosialrealister som Ken Loach i England og brødrene Dardenne i Belgia.

Men sosialrealisme kan fort bli traurige greier, derfor kreves det dyktige skuespillere, gode manus og bra regigrep. I Gravels spillefilmdebut, Crash Test Aglaé, valgte han en lett komisk fortellerstil: Tre kvinner drar helt til lavkostlandet India for å beholde jobben på en bilkrasj-testfabrikk etter at eierne har besluttet å flytte den dit for å spare penger. Arbeidsliv styrt av rå kapitalisme bryr seg ikke synderlig om enkeltmennesker.

Intenst spill

I Gravels nye film, Tatt av tiden – fantastisk norsk tittel! – er stilen realistisk og fortellingen båret fram av hovedrolleinnehaver Laure Calamy. Med intens tilstedeværelse spiller hun tobarnsmoren Julie Roy som skvises hardt i tidsklemma.

De siste årene har Julie jobbet som stuepike på et luksushotell i Paris. Etter en skilsmisse bor hun med barna langt ute i en forstad. Hun sliter med å betale avdrag på huslånet fordi eksmannen somler med å overføre månedens barnebidrag. Ungene leverer hun hver morgen hos madame Lusigny, en eldre kvinne som følger til og fra skolen og passer barna til moren først henimot kveld rekker hjem fordi reiseveien er så lang.

Julies hverdagsstress vokser formidabelt da det blir streik på togene inn til Paris. Transporten til sentrum bryter sammen, dermed kommer hun for seint på jobb. Hun i er dyktig og erfaren i alt hun gjør på hotellet, men hva hjelper det når utenforliggende hendelser setter henne sjakk matt?

Og det blir verre – madame Lusigny skremmer med å melde henne til sosialkontoret fordi hun ikke tar godt nok vare på barna sine selv. Her vrir Gravel tommeskruen til, ikke helt ulikt To dager, en natt av Jean-Pierre og Luc Dardenne, en film der en tobarnsmor må slåss som en løve for å beholde jobben.

.

Heftig puls

I Tatt av tiden skaper Gravel tempofylte scener som levendegjør hvordan Julie må springe og løpe, løpe og springe for å nå fram i tide. Det hele blir heftig akkompagnert av en syntetisk, rytmisk musikk og kjappe bilder av hus og fabrikker som tog, buss for tog og biler farer forbi. Julie holder tappert masken, igjen og igjen, til tross for at mellomlederen på hotellet blir mer og mer misfornøyd. Calamys spill er strålende.

– Hvorfor blir du ikke kassadame i kolonialen her hvor du bor? spør madame Lusigny. Men Julie Roy har større ambisjoner og vil ikke gjøre en klassereise enda lenger ned på rangstigen. Jobben som stuepike er allerede under hennes kompetansenivå, derfor vil hun vekk fra hotellet og få seg en jobb hun er utdannet for, som økonomisk markedsanalytiker. Hun klarer å komme til jobbintervju i en bedrift som etterspør hennes evner. Men hva slags liv vil det bli? I en slik jobb er tidsklemmen enda mer truende: Er hun villig til å jobbe lange dager og få enda lengre reisevei til og fra hjemmet?

Gravels manus er ikke perfekt – jeg får en fornemmelse av at han mot slutten vingler og strever med å bestemme seg

—  Kristin Aalen

Ikke perfekt

Gravels manus er ikke perfekt – jeg får en fornemmelse av at han mot slutten vingler og strever med å bestemme seg for om Julie skal berges eller males i stykker av stress og synke ned til samfunnets bunnfall. I siste sekund tar regissøren et valg som kanskje ikke helt overbeviser.

Sikkert er det at jeg kommer på parti med tobarnsmoren som kjemper så iherdig for å lykkes, men har så tøffe odds mot seg. Tatt av tiden er en film med brodd mot et moderne profittdrevet storbysamfunn der enkeltmennesker risikerer å bukke under når arbeidslivets vilkår blir for tøffe.

---

Drama

Tatt av tiden (À plein temps)

Regi: Eric Gravel

Med: Laure Calamy, Anne Suarez, Geneviève Mnich

Premiere 1. april

---

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser