Finnes det noe som går mer på tvers av vår tid enn klosterlivet? I en kultur der idealene er selvrealisering, uavhengighet, valgfrihet, mest mulig nytelse og minst mulig lidelse, er nonnen og munken bundet av et livsvarig løfte om lydighet, til å holde seg på samme sted, til et enkelt og regelmessig liv og til seksuell avholdenhet.
Den katolske biskopen i Trondheim, Erik Varden, møter oss i denne boken i sin tidligere rolle som abbed. Den består av tekster han har talt innen klosterets murer. Hva er det som gjør noen til munk? er tittelen på den første delen, der han underviser om klosterregelens sentrale elementer. Deretter følger en samling prekener gjennom kirkeåret, også de holdt i klosteret. Og til slutt et synaxarium – en beskrivelse av helgeners liv.
Blir nysgjerrig dratt inn
Jeg får en følelse av å være flue på veggen og lytte til klosterets indre liv. Her er latinske uttrykk og sitater, stadige henvisninger til Benedikts regel, poenger hentet fra tidebønnene, klosterlivets rytme og ordenens historie – uten noen forklaringer for oss som ikke er innenfor. Jeg føler meg utenfor, men samtidig blir jeg nysgjerrig dratt inn i hva de holder på med. Og da finner jeg ut at det jeg trodde var så fremmed, handler om mitt liv.
Munkens rolle er å vise andre, gjennom sitt liv, hvem Jesus er. Klosterfellesskapet skal vitne for verden hva gudsriket vil være når det fullbyrdes, sier Varden. Og derfor må munken stadig søke å bli omvendt.
Radikal omvendelsesforkynnelse
I følge undertittelen handler denne boken nettopp om omvendelse. Den er rett og slett et stykke radikal omvendelsesforkynnelse. Men ikke slik jeg hørte den på bedehuset.
Kristne har ofte ønsket å dra en klar linje mellom de som er innenfor og de som er utenfor, sier Varden. Men Jesu perspektiv er et annet. «Igjen og igjen slår han fast at vi alle er utenfor, men velkommen innenfor gjennom Guds frie og virkningsfulle gave».
Omvendelse er ikke en engangsforeteelse eller en tilstand. Det tar tid, det krever at vi renser vår vilje og er klar til å forlate det vante. Det er en prosess som varer hele livet, forklarer Varden. Kristen omvendelse er en bevegelse mot Jesus og inn i Jesus. Å være omvendt er å vende seg mot Gud: Å gjøre hans vilje og søke å leve i hans nærhet.
---
Sakprosa
Erik Varden
Entering the twofold mystery. On Christian Conversion
Bloomsbury Continuum 2022
---
Et verk av nåde
Men hvor blir det av frelse bare av nåde og ikke av gjerninger? spør lutheraneren. Jo, nåden finnes også hos Varden. Det er Gud som tar initiativet til omvendelse. Og den når sin fullendelse i den forvandlende enheten som helt og holdent er et verk av nåde. Det er Gud som gjenoppretter oss til den hensikten han i kjærlighet skapte oss til. Slik formulerer han seg.
Boken er rett og slett et stykke radikal omvendelsesforkynnelse. Men ikke slik jeg hørte den på bedehuset.
— Erling Rimehaug
Vestlig kristendom har ofte framstilt Gud som en sint Gud, der Kristus til slutt kommer som et offerlam for å forsone Guds vrede, sier Varden. «Heldigvis er ikke vredens teologi den eneste vi hører, selv her i Vest-Europa hvor vi er så oppsatt på å dele ut grader av skyld», skriver han. Som mange steder i boken tyr han til et kunstverk for å få sagt det han vil – i dette tilfellet en skulptur fra katedralen i Chartres. Den viser Adam som lykkelig lener hodet sitt mot Kristus. De er forenet i Kristi kjærlighet. Adam har kommet hjem til ham som elsket ham hele tiden.
[ Varden: – De bøkene som virkelig har noe å si, er utømmelige ]
Alle er døpt til lydighet
Klosterets regler er ikke til for sin egen skyld. De er der for å skape det miljøet som fremmer et liv i omvendelse. Og derfor har de også noe å si til oss som ikke har forpliktet oss på samme måte.
Varden mener at den fiendskapen det post-kristne Europa viser mot religion, for en stor del kan forklares med at religion oppfattes som et angrep på den autonomien som blir sett som den grunnleggende verdien i vår kultur: Friheten til å bestemme over seg selv, til å velge sitt eget liv. Særlig utfordrende er munken, som har gitt et løfte om livslang lydighet.
Jeg får en følelse av å være flue på veggen og lytte til klosterets indre liv.
— Erling Rimehaug
Men den personlige overgivelsen til lydighet under Kristus er ikke noe som gjelder bare munken, sier Varden. Det hører med til den kristne dåpspakten som alle kristne inngår. Gud venter ikke at vi skal bære vårt kors med vår egen styrke. Men han kan ikke gjøre noe uten at vi frivillig overgir oss til ham.
[ «Et sylskarpt oppgjør med døsige kristne» ]
I dag oppfattes kjærlighet som en følelse. Slik er det ikke forstått i de tekstene kirken bygger på, sier Varden. Der er kjærlighet en aktiv vilje til å ville godt for andre, til å se andre i lys av Guds kjærlighet. Kjærligheten gjør ikke blind, den ser. Kjærligheten er en holdning som kan forvandle hjertets følelser. Og derfor er lydigheten dypest sett et uttrykk for kjærlighet.
Alt uttrykker noe dypere
Men hva er meningen med bokens tittel: Det dobbelte mysterium (eller mer korrekt det to-foldige mysterium)? Vi må til prekenen for juledag for å finne forklaringen på det. Der siterer han et dikt av Elzabeth Barret Browning:
«Earth’s crammed with heaven/ And every common bush afire with God/ But only he who sees, takes off his shoes.»
Alt har en dobbelt betydning. Det er seg selv, men det er også uttrykk for noe dypere. Det kan vi ane fordi det er et samsvar mellom vårt sinn og det sinnet som skapte universet, sier Varden.
«Å tenke at den dypeste sannhet om oss er at vi er Guds bilde, en stund tapt, men nå gjennom Kristi fødsel gjenopprettet, hvis vi bare velger å la oss omforme av det». Dette er hva det dreier seg om, både for munker, og for oss andre.
