Anmeldelser

Bokanmeldelse: Hvorfor makter ikke barna å gå på skolen?

Skolevegring rammer flere norske barn. Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen peker på skolens fellesskap og autoritet som botemiddel.

Hver eneste dag tilbringer et økende antall barn og unge dagen hjemme i selskap med en skjerm, til tross for at de egentlig helst vil være på skolen. Enkelte av dem vil bli et tall i de nasjonale frafallsstikkene.

Selv om kildene er usikre og det ikke egentlig finnes gode statistikker over omfanget av skolevegring, graver Gaute Brochmann opp tall som viser at problemet øker. Dagens forhandlende og inkluderende foreldrestil er en av årsakene.

Siden det er vanskelig å endre på opphavet, fremsnakker forfatterne enhetsskolen og hevder at dens autoritet bør styrkes. Det siste fremstår litt som en slengbemerkning og kunne gjerne vært utdypet.

Nysgjerrig og utforskende

Skolevegringsmysteriet er arkitekt og redaktør Brochmanns andre bok om skolen, medforfatter er psykologen Ole Jacob Madsen, kjent for boka Generasjon prestasjon.

I De digitale prøvekaninene (2020) brukte Brochmann en form for avsløringsretorikk. Han var oppriktig forarget over å finne at digitaliseringsprosessene i skolen motiveres av det han mener er naiv fremtidstro, teknologifremsnakkende optimisme og elevenes egne ønsker.

I Skolevegringsmysteriet møter vi en mer utforskende og nysgjerrig duo som undersøker skolevegring i en større samfunnsmessig kontekst enn for eksempel skoleforskere som Trude Havik i Skolefravær og Maila Inkeri Olsen med Tett på. Skolevegringsmysteriet er tungt kildebelagt og gir et interessant overblikk.

Hamsterhjulet

Skolevegring ble oppfattet som del av barns psykiske helse på 1960-tallet, i hovedsak familiens problem. På 70- og 80-tallet ble vegringsproblematikken sett gjennom sosioøkonomiske briller. En antok at vanskeligstilte barn og unge var mest utsatt.

I dag rammes like gjerne barn fra ressurssterke hjem. At samfunnsutviklingen har gitt barn et mer institusjonalisert liv er velkjent stoff, og utlegningene om dette kunne vært kortet ned. Likevel får boka fint frem at premissene for skolevegring også ligger i hamsterhjulets stadig raskere omdreininger.

---

Sakprosa

Gaute Brochmann og Ole Jacob Madsen

Skolevegringsmysteriet. Historien om hvorfor barn og unge sitter alene hjemme i stedet for å gå på skolen

288 sider, Cappelen Damm 2022

skolevegringsmysteriet

---

I likhet med skoleforskerne peker forfatterne på målstyring og prestasjonskultur som trekk ved skolen som bidrar til å støte vekk sårbare unger. Skolevegringsmysteriet kritiserer kunnskapsskolen og er tydelig på at skolen bør bli mer praktisk orientert, slik at flere kan prestere. Her vil lesere flest minnes kunnskapsminister Tonje Brennas lett manende røst over eteren.

Fatal vegring

Som kjent er reformer styringsverktøy for å skape fremtidens samfunn. Reform 94 har blitt kritisert for å ha gjort yrkesfagene mer teoretiske enn nødvendig. Samtidig belyser forfatterne at i dag er sjansen for å lykkes som samfunnsborger uten utdanning minimal.

Konsekvensen av skolevegring er fatale på en helt annen måte enn før.

—  Astrid Fosvold

Konsekvensen av skolevegring er altså fatale på en helt annen måte enn før. Her kunne Brochmann og Madsen gjerne kommentert den nye reformen av videregående opplæring, lansert for omkring et år siden, som blant annet har til hensikt å motvirke frafall.

B og M

Innføringen av fraværsgrense i videregående skole blir av de fleste oppfattet som vellykket. Brochmann og Madsen bemerker at vi riktignok har sett en svak nedgang i skolefraværet, likevel har grensen en polariserende effekt som bidrar til å skyve noen ungdommer enda lenger ut og forsterke disse elvenes fraværsproblematikk. De sier det ikke høyt, men det ligger i kortene at Høyres foreslåtte fraværsgrense på ungdomstrinnet ikke anses særlig hensiktsmessig.

Individualisering

Skoleforskerne jeg nevnte før, er ikke negative til at folkehelse og livsmestring har fått plass i skolens fagplaner. For Brochmann og Madsen derimot fremstår det som «å løse et asbestproblem i skolebygningen ved å lære elevene avanserte pusteøvelser.» De er kritiske til tidens individualiseringsprosesser der felles ansvar erstattes med individuell tilnærming.

Derfor snur de på flisa og siterer en irsk forsker som hevder «tiden er overmoden for også å betrakte skolevegring som en mestringsstrategi og overlevelsesstrategi i et utdanningssystem der stadig flere ikke lenger henger med i svingene.»

Prestasjonskulturen som ungdommene våre lever i, ble mindre påtrengende under nedstengningen. Her siteres foreldre til skolevegrere som har opplevd koronatiden som et vendepunkt.

Sosiale medier og fravær

Forbausende langt uti boka erklærer forfatterne at de vil vie seg til den spesifikke sammenhengen mellom skolevegring og digitale medier. Diskusjonene med ungene om skjermbruk kjenner vi alle. Med uante muligheter til adspredelse, og avhengighet i andre enden, opprettholder dataspill og sosiale medier skolefraværet. Derfor burde forfatterne boret dypere i sosiale mediers kontroll over barns livsverden og selvoppfatning, som er kilde til stress og følelse av utilstrekkelighet.

Hatten av for å dele innsikten om et voksende samfunnsproblem med oss alle

—  Astrid Fosvold

Brochmann og Madsen er redelige om at det ikke er påvist klare sammenhenger mellom sosiale medier og unges psykiske helse. Forfatterne fortjener ros for at hver gang de ikke finner klare bevis, forfølger de sine antakelser kvalitativt, slik at sammenhengen likevel bekreftes. Jeg skulle likevel ønske duoen hadde gjort mer ut av emnet.

Enhetsskolens rammer

Koronatiden førte mye negativt med seg for barn og unge, men noen av skolevegrerne våre fikk det bedre da tidsklemma slapp taket i foreldrene. Brochmann mener vi må ta med nedstengningens gode erfaringer som viste at inndeling i mindre grupper kom mange elever til gode. Helt på linje med skoleforskerne mener forfatterne at sterke relasjoner mellom voksne og barn motvirker skolefravær.

Ei heller er konklusjonen deres oppsiktsvekkende: «Utvikler vi skolen for de mest utsatte gruppene, vil den være bedre for alle – også de sterkere elevene.» Det har mange spesialpedagoger ment. Å øke budsjettene for et slikt løft, er det neppe politisk vilje til.

Uansett er boka et sterkt forsvar for å løse flokene innenfor rammene av enhetsskolen. Hatten av for å dele innsikten om et voksende samfunnsproblem med oss alle.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser