Anmeldelse: Original barnebok drukner i en slitsom oppsetning

I kombinasjonen av kruttsterkt livsmot og mørkt alvor, oppstår det noe helt spesielt mellom linjene i Maria Parrs bøker. Hun skriver om viltre barn i vill vestlandsnatur, samtidig har historiene hennes en lindgrensk atmosfære. En pendling mellom latter og leven, men også alvor og sorg i barns liv.

Keeperen og havet er Parrs fortsettelse på historien om bestevennene Trille og Lena som bor på den lille plassen Knert-Mathilde langs kysten et sted. Det er en stund siden vi hørte om dem i debutboka Vaffelhjarte. Nå har de blitt 12 år og løfter blikket opp fra fjæresteinen og ut mot en videre horisont. Å snart være tenåring, byr på økt bevegelsesradius så vel som forelskelse og nye krav fra fotballtreneren.

En nyinnflyttet jente vekker varme følelser i Trille, til Lenas store ergrelse. Og når den nye fotballtreneren setter Lena på reservebenken, vokser sinnet ytterligere i henne. Historien unndrar seg klisjefylte problemstillinger knyttet til jente-gutt relasjonen. Her peiler Parr inn på temaer som identitet, trygghet, tilhørighet og behovet for å bli sett bak sin tøffe fremtoning.

[ Anmeldelse av «Full dekning»: Pinlige og treffende beskrivelser av løgn og selvbedrag ]

Heseblesende

Parrs bøker kan være vanskelig å overføre til scenen. Mye av verdien ligger i hjertet man får for de sympatiske personene etterhvert som man slår følge med dem mellom bokpermene. Dette får dårligere tid til å etablere seg på en teaterscene. Regissør Kjersti Horn tar vare på forfatterens fokus på relasjoner og små hendelser i hverdagen, men i Keeperen og havet skjer det også mer dramatiske ting.

I mengden av små og store hendelser oppstår forestillingens største problem – det er rett og slett for hektisk aktivitet på scenen. Vetle Bergan og Ina Svenningsdal har bøttevis av sjarm og energi i rollene som barn på tampen til tenårene, men må bryne seg mot en for heseblesende regi.

Kompleksiteten i karakterene – vekslingen mellom det modige og sårbare – kommer ikke godt nok frem når det tidvis virker som man rusher gjennom hendelser, for å få med seg mest mulig fra boka. Med en forestillingslengde på 1 time og 40 minutter, er det dessuten hakket for optimistisk å ikke ha noen pause når målgruppen er fra 6 år.

---

Teater

Keeperen og havet

Av: Maria Parr

Dramatisering og regi: Kjersti Horn

Scenograf og kostymedesign: Sven Haraldsson

Lysdesign: Torkel Skjærven

Komponist og lyddesign: Erik Hedin

Med: Vetle Bergen, Ina Svenningsdal, Per Schaanning, Kaia Varjord

Det norske teatret, 24. februar-28. mai

---

Enkle virkemidler

Scenograf Sven Haraldsson har skapt en scene full av remedier, der skuespillerne selv må lage kulissene ettersom handlingen skrider frem. En stor pappeske, litt gaffatape og en miksmaster – vips så har man en båt med påhengsmotor. Med en vifte og litt vann kan det fort blåse opp til orkan styrke i neste øyeblikk.

Med så enkle virkemidler, stilles det også større krav til publikum. Man blir en medskaper der ens egen fantasi og evne til å leve seg inn i det som skjer på scenen, er avgjørende. Tanken er god og jeg heier på ideen om å fortelle historien på teatrets egne premisser.

En litt for lang og slitsom forestilling som hadde trengt et ekstra dryss teatermagi

—  Kjersti Juul

Likevel er det noe som skurrer i møte med de små publikummerne, der insisteringen på de enkle virkemidlene etterhvert går på bekostning av magien. Her kunne man dratt mye mer ut av teaterets verktøykasse som kreativ lysdesign, større effektmakeri og flere overraskelser til barna.

Maria Parrs bøker er så langt unna et glanset Disney-eventyr du kan komme. Det er et univers hinsides stereotyp kjønnsframstilling og virkelighetsfjern spenning. Barna har ikke bare roser i kinnene, men også snørr under nesa. Å få følge Lena og Trille etterhvert som mer ungdommelige problemer bringes på banen, høres ut som et friskt tilskudd til barns forestillingsverden. I stedet får vi en litt for lang og slitsom forestilling som hadde trengt et ekstra dryss teatermagi.

[ Anmeldelse: Sedvanlig drømmende fra en av Hollywoods mest anerkjente ]