Kunsthall Trondheim presser grensene for hva seksualitet kan være

De fleste forbinder sex og begjær med hva man foretar seg under lakenet og i det minste menneskelige kropper. Men seksualiteten lar seg tenke innenfor langt, langt videre rammer, om vi skal tro utstillingen som pågår på Kunsthall Trondheim for tiden.

Denne oppfinnsomme og interessante utstillingen knytter driftslivet til både natur, historie og et bredere artsliv.

[ M. Seppola Simonsen: – Å la språket dø, er å la fornorskninga vinne ]

Språk og reproduksjon

For det første henger naturligvis sex sammen med å få barn for oss mennesker, men det er jo ikke bare Homo sapiens som formerer seg. Alt liv gjør dét, og enhver aktivitet som fører til reproduksjon, kan tenkes som en form for seksualitet.

Jes Fan kombinerer eksperimenter med ords betydning med det maritime livets reproduksjon i en serie trykk hun kaller Mother of Pearl. Dette uttrykket – «Østens perle» – er en benevnelse britene gav Hongkong da de var koloniherrer, og slik sett er selve ordet en rest av undertrykkelse.

Kan man ta det tilbake til kinesiske territorier, undret hun seg, og fant en særegen løsning på utfordringen da hun plantet de forskjellige stavelsene av uttrykket i perleøstersen. Dette havdyret, som lever naturlig i sjøen ved Hongkong, reagerte på ordene ved å gro perlemor over dem, og slik ble det, kunne man si, «reprodusert» og en integrert som en del av det kinesiske landskapet.

Sex Ecologies er en pussig utstilling som virkelig endevender hva vi tenker sex kan være

—  Kjetil Røed

Lyttende kropper

Margrethe Pettersen befinner seg lokalt da hun tar opp lyden av sin egen kropp, men hun ligger i Nidelva i Trondheim. Pettersen lyttet til vannet der hun lå, slik også vi, publikum til hennes verk, får høre lyden av hennes kjærtegn for den trønderske elva. At det ligger en særegen sensualitet i å bade i vannet på denne måten, skulle være ganske åpenbart. Men kunstneren skaper også en original vinkling på utstillingens navn: hun befinner seg i en seksuell økologi, altså et samkvem med naturen som kan beskrives som en erotisk dialog med vannstrømmene.

Ibrahim Fazliz velger seg en like spesiell vinkling på relasjonen mellom seksualitet og natur når han skaper et forseglet rom i lateks, hvor vi kan sitte med bind for øynene og lytte på en historie om menneskekroppen og mikroplast. Beretningen er bisarr, for den handler om hvordan naturen selv begjærer å vende tilbake til en tilstand der mennesket ikke lenger forpester dens kretsløp, men selv har blitt forgiftet av mikroplast og råtner opp på havets bunn.

---

Utstilling

Trondheim Kunsthall

Sex Ecologies

Utstilt frem til 6. mars

---

Frigjøring fra undertrykkelse

De mest interessante verkene her går ikke så langt, selv om også de driver vårt begrep som seksualitet til sin ytterste grense.

Alberta Whittles undersøkelser av det pussige kreaturet pålemarken er et av de mest fascinerende, fordi hun knytter sammen frigjøring og skadedyr. Dette er et vesen som i tusenvis av år har vært en pest og en plage for sjøfarende siden den spiser opp treet i båtene: deriblant for Christofer Columbus da han var på koloniseringsferd i Karibien. Hans båt sank på grunn av denne marken ved Jamaica. En mark som spiser tre, eter seg i vei for å overleve og for å føre slekten videre, og inngår dermed i et begjær etter å videreføre livet.

Whittle, som har forfedre fra Karibien, stiller seg på markens side i historien, siden hun vil alliere seg med de kreftene som motvirker koloniseringens trebåter, som slavebandt stor deler av verden gjennom hundrevis av år.

Sex Ecologies er en pussig utstilling som virkelig endevender hva vi tenker sex kan være. Akkurat derfor tvinges også betrakteren til å vri hjernen inn i nye baner.

[ Anmeldelse: Et vågalt nonnedrama du sent vil glemme ]