Anmeldelser

D’Sound viser internasjonal klasse med jubileumsplata «25»

D’Sounds nye album markerer at det er 25 år siden debuten. Det viser også et band som har gjort dystre spådommer til skamme, og som befester sin stilling som norske R&B-musikere på høyt internasjonalt nivå.

I tillegg til nytt album, kommer debutalbumet fra 1997 snart i en re-mastret utgave, og dessuten en egen bok om albumet på forlaget til Christer Falck. Selv om dette albumet i dag hylles, og bandet også fikk en Spellemannpris for oppfølgeren Beauty Is A Blessing (1998), var langt i fra alle anmeldelsene på denne tiden hyggelig lesning for bandmedlemmene.

«Lett, behagelig disco-jazz, som noen kaller det, har ikke akkurat vært trendy i Norge», sa bassist Johnny Sjo da jeg intervjuet D’Sound i 2005. Kim Ofstad hevdet ved samme anledning at han i starten følte seg litt ensom i det de drev med: «Jeg opplevde at vi var «kjerringa mot strømmen» i norsk musikkliv».

Løsnet

Allerede under Oslo Rockefestival i 1994, hørte jeg dem spille fra en utescene på Youngstorget. Det var ikke mange publikummere som hørte på trekløveret som da kalte seg Sweet’n Sour.

Med Spellemann-nominasjoner for tredje- og fjerde-albumene, Talkin’ Talk (2001) og Doublehearted (2003), løsnet det i Norge. I Sør-Korea ble det et skred: De ble superstjerner. Med nytt pågangsmot fortsatte de å gi ut flere album i samme sjanger – så velgjorte og vellydende at stadig flere utenlandske artister og bransjefolk fikk ørene opp for dem.

Det nye jubileumsalbumet har ei gjesteliste med dels meritterte artister. At vokalist Simone Eriksrud er tilbake etter tre års fravær, er naturligvis gledelig. Om det er permanent eller kun en gjestevisitt på låta «Flashback», er uvisst.

---

Album: R&B/soul

25

D’Sound

Da Works, 2022

---

Velfungerende helhet

Sikkert er det at Johnny Sjo og Kim Ofstad ikke har gjort det minste forsøk på å fornye R&B- og soulpop-stilen som har vært gruppas DNA helt siden starten. Demoene gjesteartistene fikk høre, gjorde det nok ikke vanskelig å si ja. D’Sound anno 2022 er ikke bare lyden av et fremdeles litt annerledes og eksotisk norsk pop-band, men lyden av internasjonal pop-musikk fra øverste hylle.

Liker du først og fremst rock, indierock, vise eller folk, er muligens ikke dette musikk for deg. Men er du (også) åpen for mer sofistikert soul-pop, er det bare å forsyne seg av koldtbordet.

Fra mai 2021 har til sammen fem singler fra 25 blitt lagt ut på digitale plattformer, så det er ingen store overraskelser her. Det blir likevel en annen opplevelse å høre låtene samlet, som en velfungerende helhet. Dessuten er det gøy å høre hvordan de norske vokalistene, som bortsett fra Simone ikke har fått lagt ut bidragene sine før, greier å matche de mer etablerte utenlandske artistene.

D’Sound anno 2022 er ikke bare lyden av et fremdeles litt annerledes og eksotisk norsk pop-band, men lyden av internasjonal pop-musikk fra øverste hylle.

—  Olav Solvang

Gjestene leverer

.

Simone trår til umiddelbart på åpningslåten «Flashback», en litt slentrende låt. Teksten handler om minner fra noe som har vært, men som ikke er glemt.

De følger opp med «Good Nature», nok en nede-låt, der amerikanske Pher og Cory Henry synger om hvor godt det er å være omgitt av kjærlighet, fra morgenlyset bryter gjennom til sola går ned. Vanskelig å være uenig i dét.

Den mer tempo-sterke og dansevennlige «Save Some» er med selveste Macy Gray (med én Grammy og fire Grammy-nominasjoner) som vokalist. Hennes rustne Billie Holiday-aktige stemme passer den spretne låten perfekt. Kanskje albumets beste. Ikke overraskende at den allerede har fått 12.000 radio-avspillinger over hele verden.

Shontelle Layne fra Barbados, fillipinske Arma Millare og amerikanske Autumn Rowe er ikke like kjent, men tydeligvis kjent for D’Sound. De har ikke invitert dem uten grunn, for jammen kan de synge.

Mirjam Omdal, som erstattet Simone i 2018, ble oppdaget av Johnny Sjo på The Voice i 2017. Han tok umiddelbart kontakt. På «Back To You» viser hun hvorfor: Stemmen passer perfekt til slik musikk.

.

Feelgood-musikk

Er du først og fremst opptatt av plater med ettertenksomme tekster som lodder dypt og har et tydelig politisk, sosialetisk, eller åndelig budskap, kanskje også med en poetisk brodd, er sannsynligvis ikke dette albumet noe for deg. Hør heller på Leonard Cohen og Bob Dylan.

Er du derimot åpen for enkle pop-tekster med et allmenmenneskelig preg, hvor kjærlighet, omsorg og tilstedeværelse er gjennomgangsmelodien, er 25 verdt å lytte til – også i et tekstlig perspektiv.

I motsetning til artister i beslektede sjangre som gospel og hiphop, føyer D’Sound seg inn i rekken av moderne soul- og R&B-artister der musikken som regel står i fokus. Liker man slik musikk, vil den – med sine «feelgood» og rytme-vibrasjoner – kunne stimulere både hjerneceller og muskler. Selv liker jeg både Dylan og D’Sound, så det trenger ikke være noen motsetning her.

Kristen innflytelse

D’Sound som band og slik vi hører dem på 25, er bare ett av flere eksempler på hvor stor innflytelse kristne miljøer har hatt på norske musikere. Noe som fikk populærmusikk-museet Rockheim i Trondheim til å lage en egen utstilling.

Johnny Sjo vokste opp i pinsemenigheten Sion i Molde, og har i senere år vært fast bassist for Oslo Gospel Choir. Simone har bakgrunn i Volda Ten Sing. Mirjam Omdal, D’Sounds nye vokalist etter at Simone forlot bandet, vokste opp i Ungdom i Oppdrag og har uttalt seg om sitt forhold til Gud flere steder.

De norske gjestemusikerne på det nye albumet, gitaristen Bernt Rune Stray og keyboard-spiller Stein Austrud, har bakgrunn fra henholdsvis Oslo Gospel Choir og en lang rekke kristne musikk-produksjoner på 1980- og 90-tallet.

Av utenlandske gjesteartister på 25, har pianisten, organisten, låtskriveren og produsenten Cory Henry gitt ut et eget gospel-album, og dessuten skrevet og produsert låten «24» på Kanye Wests gospel-album Donda.

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser