Anmeldelser

En vellykket filmatisering av en svensk juleklassiker

Mens vi nordmenn ser «Tre nøtter til Askepott» på julaften, ser svenskene en tegnefilm om Karl-Bertil Jonsson som gir gaver til de fattige. Nå er den blitt spillefilm.

.

Sagaen om Karl-Bertil Jonssons julafton ble skrevet i 1964 av forfatter, radiomann og revymaker Tage Danielsson (den ene i underholdningsduoen HasseåTage). Noen år senere ble fortellingen til en tegnefilm som har vært vist årlig på svensk tv siden 1975. Historien er så elsket at den nå er forvandlet til spillefilm i regi av den erfarne filmskaperen Hannes Holm (En mann ved navn Ove).

Det er litt vrient å tidfeste handlingen. Sverige ble jo ikke okkupert under 2. verdenskrig, men noen små markører avslører at det hele foregår tidlig på 1940-tallet: Knottgenerator på en bil, propagandaplakaten En svensk tiger på en vegg, Tatt av vinden går på kino.

Likevel finnes det anakronismer: De rike bevilger seg tv i julegave (prøvesendinger kom først i 1954 i Sverige). Selvbiografien Les Mots av Jean Paul Sartre gis i gave, skjønt den ble utgitt i 1963. Nå vel, dette er ingen stor innvending og skader slett ikke fortellingen som helhet.

---

Familiefilm

Fortellingen om Karl-Bertil Jonssons julaften

Regi: Hannes Holm

Med: Simon Larsson, Jonas Karlsson, Jennie Silfverhjelm, Adam Pålsson

Premiere fredag 26. november

---

Forskjeller

Der en norsk film ville synliggjort at sult og fattigdom var hverdagen under en tysk okkupant som tok kjøtt og grønnsaker til seg selv, skildrer svenskene et klassedelt Stockholm der følgene av verdenskrigen knapt nevnes. 14 år gamle Karl-Bertil, sønn av varehusdirektør Tyko Jonsson, ser at rikingene har alt de trenger for å feire en overdådig jul i sine fine villaer. Gutten har tatt seg en liten jobb ved siden av skolegangen: Å sortere post på posthuset. På sin vei mellom skole, posthus og hjem oppdager han byens slumkvarter der fattigfolk sliter hardt og håper på veldedige smuler fra overklassens bord.

En dag blir Karl-Bertil tiltrukket av fattigjenta Vera som nasker epler fra torghandleren. Hun er en av to søstre som har havnet på barnehjem. Det antydes at krigen er skyld i at jentene har mistet kontakten med moren sin.

.

Moralsk konflikt

Fortellingens grunnleggende konflikt står mellom Karl-Bertils ønske om å hjelpe de fattige og faren Tykos ambisjoner om å tjene mer penger. Tonen er muntert satirisk med klar brodd mot de velhavende. Først når varehusdirektøren forstår at det å være veldedig kan gi ham en velgjørenhetsmedalje, er han villig til å gi penger til barnehjemmet der Vera bor.

Skuespiller Simon Larsson lager en ypperlig karikatur av Tyko Jonsson der han stadig dummer seg ut, til tross for at han så gjerne vil klatre i overklassens stige og skape seg en vellykket fasade. Det siste får han hjelp til av sin kone, Marianne, utmerket tolket av Jennie Silfverhjelm. Hun lærer hushjelpen opp i fransk fordi de skal feriere til rivieraen til sommeren. Fru Jonsson har likevel litt andre idealer enn ektemannen – hun maner sønnen til å gjøre sitt beste i livet og misliker at Tyko bare er opptatt av penger.

.

Å bekjempe fattigdom

I løpet av handlingen finner Karl-Bertil en metode for å etterligne Robin Hood, eventyrfiguren som har seilt opp som hans store forbilde. Hvordan han tar fra de rike og gir til de fattige på selveste julaften, får dere finne ut av selv. Det er fiffig uttenkt, morsomt utført og vanvittig provoserende for pappa Tyko da det går opp for ham hva sønnen har gjort. «Hva, har jeg næret en kommunist ved mitt bryst», raser han.

Den som vil forfølge en analyse av filmens finanspolitiske budskap, kan utforske filmkommentaren “Samma” berättelse, motsatta budskap? på Youtube. Her gjør svenske Zvarri en interessant sammenligning mellom fortellingen om Karl-Bertil og Disneys tegnefilm Robin Hood. Sistnevnte legger vekt på at Robin Hood stjeler fra kong John utelukkende fordi han har tatt så mye skatt av folk flest. I den amerikanske fortolkningen er en skattleggende stat den onde skurken. Replikken «et progressivt skattesystem vil være best» for å jevne ut forskjeller i samfunnet, som dukker opp i den svenske filmen, forekommer ikke hos Disney.

Nå løser ikke Karl-Bertils stunt fattigdomsproblemet, det blir mest en øyeåpner for pappa Tyko. Filmens dypere budskap formidles vel så sterkt av den stakkars fru Hedqvist som vikler seg inn i store problemer for å redde barnehjemmet hun bestyrer. Hun får komme med en moralsk skjennepreken til de rike: Slutt å sole dere i glansen av egen veldedighet, gjør heller noe som blir et varig økonomisk fundament for de fattigste i samfunnet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser