Ingvild Rishøis «Stargate» gir julens budskap ny betydning
Ingvild H. Rishøi punkterer offerrollen og tar eierskap til julefortellingen på urovekkende vakkert vis.
USENTIMENTAL: «Stargate. En julefortelling» retter et kritisk blikk mot nåtidige lesere og punkterer offerrollen. Ingvild H Rishøi viser at kikkermentalitet også tilfredsstilles når vi leser om andres ulykke, skriver vår anmelder.
Håkon Mosvold Larsen
Ingvild H. Rishøi boltrer seg blant eventyr, barnebøker, juleevangeliet og julesanger og gjenskaper julefortellingen på egne premisser i sin nye bok, den første på sju år. Samtidig tilfører Stargate. En julefortelling barneperspektivet emosjonell dybde og peker på fortellingens sentimentale potensial. Forfatterskapet får et sterkere selvbevisst drag.
Kikkermentalitet og offerrolle
Ingen høytid illustrer forskjellen mellom rik og fattig sterkere enn julen, noe H.C. Andersen utnyttet fullt ut i Den lille pige med svovelstikkerne fra 1848. Selv om eventyret ender uendelig trist, kan leseren trøste seg meg at den lille jenta forenes med mormoren i det hinsidige. Julefortellingen innfridde datidens leseres forventninger om å grøsse av medfølelse over andres lidelse, samtidig bekreftet den et kristent verdensbilde.
Bestill abonnement her
KJØP
