Anmeldelser

Bryter tabu med varm og viktig tegneserie om demens

Anders N. Kvammens tegneserie «Jeg husker ikke… Historier om demens» er et betydningsfullt bidrag i arbeidet med å bryte taushet.

En av de tingene som gjorde vondest da mammaen min ble dement, var hvordan mange nære og fjerne reagerte da jeg fortalte om det. Det var som et rart, gjennomsiktig slør ble dratt foran øynene deres. Mange trakk seg litt unna i møte med min virkelighet, for så å haste videre.

Å koble seg på

Denne blandingen av frykt, tabu og uvitenhet er det Anders N. Kvammens varme og hjerteskjærende tegneserie Jeg husker ikke… Historier om demens tar ved hornene. I tre fortellinger om tre forskjellige familier, viser Kvammen oss hvordan det oppleves for hele familien når et familiemedlem får demens. Og hvordan nettopp blandingen av redsel og tabuer er alle sin første reaksjon i møte med denne uhelbredelige tilstanden, også for de som er nærmest på.

---

Tegneserie

Anders N. Kvammen

Jeg husker ikke … Historier om demens

No Comprendo Press i samarbeid med Kirkens Bymisjon 2021

jeg husker ikke

---

For Kvammen, og Kirkens Bymisjon som har bestilt denne tegneserien, er ikke bare hovedprosjektet å opplyse om hvordan en skremmende demenssykdom erfares, men også å vise hvordan vi, ved å koble oss på hverandre og å tørre å sette oss inn i hvordan det oppleves, kan hjelpe både den som er rammet og de som står rundt.

Å skape på bestilling

Anders N. Kvammen har gjort seg bemerket med sine to selvbiografiske tegneserieromaner Ungdomsskolen (2016) og Jobb (2020), om hans alter ego Aksel sitt strev med å passe inn, håndtere en sorg i ung alder og å finne fotfeste som ung voksen og midlertidig ansatt i en rekke meningsløse jobber. Kvammens naivistiske svart/hvit-skraverende stil, med blikk for humoristiske, såre og mørke detaljer, har beigesitret kritikere og lesere, og gitt ham Bragepris og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris.

Anders N. Kvammen

Men hva skjer når tegneseriekongen av skildringen «kunstneren som ung mann» skal gi seg i kast med et bestillingsverk om Alzheimers sykdom? Det første han gjør er å skape et interessant brudd med tidligere arbeider ved å boltre seg i farger, der den karakteristiske skraveringstilen heller assosierer mer mot lineoleumsnitt enn kulepenndrodling. Det andre bruddet han gjør er å fortelle tre kortere historier, kall det gjerne tegneserienoveller, fra tre forskjellige perspektiver. Det siste bruddet ligger dessverre i hvordan han legger bånd på sin observerende og kommenterende humor, som tilførte en nydelig dybde til den såre tonen i Ungdomsskolen og Jobb.

Rammer

Det er tydelig at Kvammen har kjent på at han har hatt noen rammer som både har åpnet opp et større repertoar i hvordan han forteller sine fortellinger, samtidig som jeg mistenker at han ikke har kjent seg helt fri. Det hadde vært en befriende tilleggsdimensjon om han hadde tatt i bruk sin intelligente humor i disse novellene.

Av de tre fortellingene om Geir som jobber på Fisk og vilt, regnskapsføreren Fatima og gutten Mats, er sistnevnte den mest vellykkede. Mats har en pappa som er så syk at han skal flytte til et hjem for demente. I denne fortellingen er den syke helt fraværende i selve historien, men overveldende til stede i sønnen Mats, som bærer på en stor sorg over tapet av faren. Nettopp fraværet gjør dette til den sterkeste fortellingen i Jeg husker ikke…

jeg husker ikke

Det er når det kommer et vell av historier og perspektiver at et tabu begynner å løses opp.

—  Hilde Slåtto

En offentlig samtale

Jeg husker ikke… føyer seg inn i et større selskap av kunstuttrykk som akkurat nå på hvert sitt vis behandler temaet. Dokumentaren Vær her (2021) av Ragnhild Nøst Bergem, følger tre eldre demente og viser hvordan relasjoner og musikk er to ingredienser som skaper mening og kommunikasjon i liv som er i ferd med å tømmes for nettopp det. I Toril Brekkes nye selvbiografiske roman Dement diamant (2021) må en datter ta opp kampen mot det offentlige for å få den omsorgen som hennes demente mamma trenger. Og i The Father (2020), som fortsatt går på kino, spiller Anthony Hopkins sitt livs rolle i en film som tar i bruk den splintrede bevisstheten til en eldre dement mann som et fortellerteknisk grep som tenderer mot thrilleren.

Tabu

Det er når det kommer et vell av historier og perspektiver at et tabu begynner å løses opp. Anders N. Kvammens tegneserie Jeg husker ikke… Historier om demens er et viktig og varmt opplysningsarbeid som på sitt beste både rører og gir innsikt, for skal en holde ut den fryktelige erfaringen det er å måtte miste en av sine nærmeste to ganger, så må menneskene rundt koble seg på og tørre å leve seg inn i hva det faktisk betyr.

Les mer om mer disse temaene:

Hilde Slåtto

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser