Anmeldelse: Beundringsverdig direkte, iblant uutholdelig pinlig
Herbjørg Wassmo lar karakterene prate fritt om døden, kunsten og kjærligheten som om det er den naturligste ting i verden.
FRIHET OG KJÆRLIGHET: Feminisme og likestilling er nøkkelord for Herbjørg Wassmos nye roman «Mitt menneske», som kan leses som en slags hyllest til det likestilte parforhold.
Rolf M. Aagaard
Da jeg var liten, oppbevarte moren min voksenromanene min søster og meg ikke skulle ha tilgang til i en egen bokhylle. Det var to boktitler som tiltrakk meg enormt i den bokhyllen. Den ene var den jødiske forfatteren Victor Klemperers dagbok fra 1933 til 1945, Jeg skal vitne til siste stund. Den andre var Herbjørg Wassmos gjennombruddsroman Huset med den blinde glassveranda, med et blålig forsidebilde av en forlatt benk på en veranda. Jeg hadde veldig lyst på en glassveranda, det hørtes fancy ut, husker jeg at jeg tenkte, men min mor sa alltid at jeg måtte vente med å lese boken til jeg ble eldre.
Som voksen har jeg aldri oppsøkt den blålige glassverandaen, ei heller Wassmos øvrige romaner, kanskje nettopp fordi jeg – og ganske mange andre litteraturinteresserte på min alder – ubevisst har forbundet forfatterskapet med min mors generasjon. Det er synd, for Wassmos kvinneskikkelser er en viktig del av utviklingen av norsk feministisk litteratur, ikke minst fordi romanene har vært så populære.
Rut og Gorm
Bestill abonnement her
KJØP
