Marianne Marthinsens romandebut levner ikke politikerne mye ære
Ap-profilen Marianne Marthinsen har skrevet en svært politisk roman om klasse og metoo. Den bugner av ideer, men blir tidvis parodisk.
ET POLITISK STÅSTED: Aps Marianne Marthinsen romandebuterer med «Selveiersanger». Marthinsen svært god til å skildre de subtile og mindre subtile dynamikkene som er i spill når skjeve maktforhold utnyttes, mener vår anmelder.
Jeg må innrømme at jeg var skeptisk da jeg begynte å lese avtroppende stortingsrepresentant Marianne Marthinsens Selveiersanger. Ryktene hadde løpt foran romandebuten. «Ap-topp debuterer med roman om politikk og metoo – inspirert av eget liv», lød overskriften i en nettartikkel, som så viste til utdrag i boken som omtaler en toppolitiker som liker å ta med unge damer hjem til pendlerleiligheten: «Ryktene om en episode som involverte årsmøtefest i et fylkesparti, et lokalt medlem av ungdomspartiet, mengder med alkohol og Steigens hotellrom, hadde versert i lang tid».
Beskrivelsene kunne minne om anklagene mot Trond Giske vinteren 2017. Tidligere samme år ble Marthinsen vraket som finanspolitisk talsperson for Ap til fordel for nettopp Giske. Forbigåelsen ble av mange kvinner i Ap sett på som en nedgradering av en dyktig kvinnelig politiker. I 2020 erklærte Marthinsen at hun ikke ville stille til gjenvalg, og oppga interne forhold i partiet som en årsak til at hun trakk seg.
En hevnroman?
Bestill abonnement her
KJØP
