Anmeldelser

Marianne Marthinsens romandebut levner ikke politikerne mye ære

Ap-profilen Marianne Marthinsen har skrevet en svært politisk roman om klasse og metoo. Den bugner av ideer, men blir tidvis parodisk.

Jeg må innrømme at jeg var skeptisk da jeg begynte å lese avtroppende stortingsrepresentant Marianne Marthinsens Selveiersanger. Ryktene hadde løpt foran romandebuten. «Ap-topp debuterer med roman om politikk og metoo – inspirert av eget liv», lød overskriften i en nettartikkel, som så viste til utdrag i boken som omtaler en toppolitiker som liker å ta med unge damer hjem til pendlerleiligheten: «Ryktene om en episode som involverte årsmøtefest i et fylkesparti, et lokalt medlem av ungdomspartiet, mengder med alkohol og Steigens hotellrom, hadde versert i lang tid».

Beskrivelsene kunne minne om anklagene mot Trond Giske vinteren 2017. Tidligere samme år ble Marthinsen vraket som finanspolitisk talsperson for Ap til fordel for nettopp Giske. Forbigåelsen ble av mange kvinner i Ap sett på som en nedgradering av en dyktig kvinnelig politiker. I 2020 erklærte Marthinsen at hun ikke ville stille til gjenvalg, og oppga interne forhold i partiet som en årsak til at hun trakk seg.

En hevnroman?

Da jeg begynte å lese Selveiersanger forventet jeg meg derfor en hurtig skrevet hevnroman om en lett forkledd trønderpolitiker. Slik er romanen heldigvis overhodet ikke. For min del kunne delen om Venstre-politikeren «Majesteten», som møter en rekke anklager om maktoverskridende og krenkende seksuell oppførsel fra kvinner i sitt parti, like gjerne vært kuttet, da det ikke bidrar nevneverdig til handlingen.

---

Roman

Marianne Marthinsen

Selveiersanger

Aschehoug 2021

selveiersanger

---

Selveiersanger handler om den skoleflinke arbeiderklassejenta Tonje, som kommer fra et dysfunksjonelt hjem. Hun gjør en klassereise ved å ta doktorgrad i meteorologi og ved å gifte seg med advokaten Jørgen, som kommer fra et svært møblert hjem. Romanen tar for seg hvordan Jørgen og det livet med ham representerer – respektabilitet, stabilitet, søndagsmiddager, ekstra sparekontoer – i begynnelsen fremstår som et eventyr, men gradvis oppleves som mer og mer kvelende og fremmedgjørende.

Klasseroman

Selveiersanger er altså en svært politisk bok. Marthinsen beskriver hvordan Tonjes sosiale bakgrunn gjør henne til en fremmed i den øvre middelklassen hun introduseres for av ektemannen. Jørgen og hans familie inntar verden med en selvfølgelighet Tonje bare kan imitere. De har ikke blitt utsatt for traumatiske hendelser som gjør dem mer sårbare for maktmisbruk og manipulasjon, og bærer ikke på sår som gjør dem mer tilbøyelige til å ta destruktive livsvalg. Klasseforakt er et annet nøkkelord. Jørgen og hans familie hverken vil eller kan forstå Tonje på hennes premisser; deres relasjon avhenger av at hun er lik dem.

Marthinsens borgerskapskritikk tenderer dessverre ofte mot det karikerte.

—  Ingeborg Misje Bergem

Selveiersanger er en klasseroman, og til tider fungerer forholdet mellom fortellerteknikk og sosiologi bra. Av og til går likevel de ikke utpreget originale klasseanalysene på bekostning av fortellingen. Det blir parodisk når Tonje faktisk begynner å lese Bourdieus Distinksjonen for å forstå sin egen situasjon. Marthinsens borgerskapskritikk tenderer dessverre ofte mot det karikerte. Mot slutten av boken fremstår Jørgen og hans familie som regelrett onde. Beskrivelsene av Tonjes forhold til sin egen mor, er derimot nyanserte og såre.

Politisk språklek

Selveiersanger er også politisk i den forstand at Marthinsens språk og billedbruk trekker på det politiske og byråkratiske språket. Ekteskapet mellom Tonje og Jørgen sammenlignes for eksempel med klimakrisen:

«Uvær er dramatisk, men forbigående. Varige klimaendringer kommer langsomt– snikende, sånn at de nesten ikke merkes. Når Golfstrømmen begynner å gå saktere, er det for sent. Bak veggene i huset på Ullern var endringen definitivt farlig, definitivt menneskeskapt. Den underliggende trenden var nedadgående langs alle relevante parametere: tillit, nærhet, engasjement. Noen må gå foran – handle lokalt – tenkte Tonje allikevel og bestemte seg for å forsøke å ta ansvar. Tilnærmingen hadde imidlertid den åpenbare svakheten at ensidige løsninger ikke fører frem når problemet er grenseoverskridende. Og mulighetene hennes til å legge press på Jørgen var begrensede. Hvilke sanksjonsmuligheter hadde hun egentlig? Det var jo bare hun som var bundet av noe avtaleverk.»

Disse politiske metaforene fungerer virkelig ikke alltid, og fremstår til tider som påklistrede. Men det er likevel noen spennende tendenser der. Dialogene i Selveiersanger er for eksempel gode, og jeg har virkelig sans for at en debutforfatter tør å ta sjanser med språket og forsøker å gjøre noe annerledes.

Bugner av ideer

Til tross for mangler og svakheter er Selveiersanger en veldig interessant roman, fordi den bugner av ideer, noen velutviklede og andre mindre velutviklede. Metoo er et viktig tema, og med unntak av den litt malplasserte skildringen av «Majesteten», er Marthinsen svært god til å skildre de subtile og mindre subtile dynamikkene som er i spill når skjeve maktforhold utnyttes.

Det er interessevekkende at romanen uttrykker et så desillusjonert syn på politikk, og da særlig politikere

—  Ingeborg Misje Bergem

For meg er det særlig interessevekkende at romanen uttrykker et så desillusjonert syn på politikk, og da særlig politikere. De fremstilles som en prateklasse som kun er opptatt av egen vinning og selvopprettholdelse. Politikerne er, som Jørgens familie, en del av borgerskapet, og ute av stand til å forstå realitetene «vanlige folk» lever under. De er også maktesløse overfor klimakrisen, som må løses av naturvitere.

Det er altså Tonje, en naturviter fra arbeiderklassen som blant annet jobber med klimaendringer, som har potensiale til å redde verden, synes romanen å si. Det er interessant at en sentral politiker i Norges største parti skriver en bok med dette budskapet. Jeg gleder meg til å høre Marthinsens refleksjoner om politikkens muligheter og begrensninger også utenfor en skjønnlitterær kontekst.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser