Anmeldelser

Anmeldelse: Den utrolige friheten når nevrosene slipper taket

Kjersti Annesdatter Skomsvolds humane tilnærming gjør bøkene hennes mye mer interessante enn andre norske romaner som kretser rundt psykisk sykdom.

Å lese Kjersti Annesdatter Skomsvold innebærer for meg å komme i en umiskjennelig stemning. Det handler om å se verden fra en rarings perspektiv, om pussige iakttagelser fra en karakter som både er i verden og utenfor den, en følelse av at verden når som helst kan åpne seg, selv om døden er allestedsnærværende. Leseren møter ensomme mennesker som nettopp fordi de er ensomme er mer påkoblet verden rundt seg, og som kanskje derfor observerer og tenker i språklige bilder som ikke intuitivt gir mening for andre.

En fortsettelse

Denne stemningen preger først og fremst de av Skomsvolds romaner som ikke er åpenbart selvbiografiske, altså bøker som debuten Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, og I dag jeg, i morgen du. Høstens roman, Agnes natt og dag, havner også i denne kategorien, og er en slags oppfølger til I dag jeg, i morgen du. I Agnes natt og dag møter vi nemlig Agnes Møller dagen etter at hun har blitt 45 år og ligget med naboen Peter Venn, og dermed fortsetter den der Peters historie i I dag jeg, i morgen du, sluttet.

---

Roman

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Agnes natt og dag

181 sider, Oktober 2021

Skomsvold

---

Død og levende

Agnes er, som Peter, en raring som har tilbragt store deler av livet alene. Men møtet med Peter har endret noe. Agnes Møller har bestemt seg for å begynne å leve! Leseren følger henne gjennom en dag som ytre sett er lite bemerkelsesverdig, men som blir avgjørende for henne, ettersom hun løsner noen knuter som har vært veldig trange i mange år.

Knutene stammer først og fremst fra forholdet til tvillingsøsteren Maria, som var anorektiker og døde i en bilulykke, muligens ved overlegg, da hun og Agnes var 15 år. Agnes har levd livet sitt i skyggen av og i opposisjon til Maria: mens Maria var perfekt har Agnes alltid mislikt det perfekte, mens Maria alltid skulle opp og fram, har Agnes inntatt en mer passiv og mindre kravstor holdning til livet, og siden Maria er død, må Agnes holde seg levende.

Et liv i limbo

I skildringen av Agnes synes jeg Skomsvold gjør det hun er best på, nemlig å skildre hvordan det oppleves å leve i limbo, i en tilværelse det er nesten umulig å nærme seg for andre mennesker. Det hun er enda bedre til, er å beskrive den utrolige friheten som oppstår når nevrosene slipper taket, om enn bare for noen timer, og man tør å invitere tre venner på middag, slik Agnes gjør det i denne romanen.

Mange vil nok kalle både Agnes og Peter for psykisk syke. Men Skomsvold plasserer dem aldri kategorisk i en slik bås og unngår det diagnostiske og terapeutiske språket. Agnes og Peter skildres heller helt enkelt som veldig menneskelige, med alt det innebærer. Denne humane tilnærmingen er noe av det som gjør Skomsvolds bøker mye mer interessante enn andre norske romaner som kretser rundt psykisk sykdom.

Forstyrrelser

Agnes natt og dag handler om sorg. Den handler også om hvordan man kan leve videre når ens referansepunkt i livet har forsvunnet, men fortsetter å være den man sammenligner seg med. Skomsvold er flink til å beskrive denne dynamikken, og særlig hvordan det oppleves å vokse opp som pårørende til en psykisk syk. Det er en tematikk jeg gjerne vil se mer av i norsk litteratur!

Bikarakterene fremstår mer som forstyrrelser i Agnes’ indre monolog enn som mennesker.

—  Ingeborg Misje Bergem

Likevel oppleves Maria aldri som en hel karakter, mer som en stereotyp av en spiseforstyrret. Sykdommen og personligheten hennes blir ikke fyldig nok beskrevet til å bli tilstrekkelig interessant i romanen. Dette gjelder dessverre også de andre bikarakterene i boken, som fremstår mer som forstyrrelser i Agnes’ indre monolog enn som mennesker. Jeg tror dette er gjort med overlegg av Skomsvold, fordi hun ønsker å skildre en karakter som forholder seg til andre som nettopp forstyrrelser. Dramatikken skjer i Agnes’ sinn, ikke i de mellommenneskelige relasjonene. For meg hadde det likevel gjort romanen mer interessant hvis eksterne krefter også hadde fått spille en rolle, hvis Agnes og Peters tankeverdener faktisk kunne møtes på boksidene, heller enn å være atskilt i hver sine romaner.

Det vanskelige livet

Døden er et viktig tema i boken, slik det også er det i I dag jeg, i morgen du. Møtet med Agnes gjør der at Peter Venn endelig klarer å besøke gravstedet til sin far, som begikk selvmord da han var liten. For både Agnes og Peter er livet noe de må klamre seg fast i. Når han snakker om hva de døde går glipp av, tenker Peter på at den døde «aldri skal spise nybakt brød med gulost og paprika igjen». Når Agnes tenker på alt Maria går glipp av trekker hun frem «å sitte på svaberget nedenfor hytta, kjenne sommersola varme kroppen og ansiktet etter en svømmetur».

Livet er så vanskelig for disse karakterene at det eneste som knytter dem til det er gulost med paprika og følelsen av et svaberg. I Agnes natt og dag og I dag jeg, i morgen du får de også hverandre å klamre seg fast i, og Skomsvold skriver vakkert om friheten som ligger i det, selv om jeg neste gang ønsker meg en større og mer utadvendt roman.

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser