Anmeldt: Teater om Gud som er lei av menneskene
«Den minste engelen» rommer tunge og viktige tema og menneskenes fremtid på jorden. Med noen romslige grep kunne teaterstykket vært utviklet til en meningsfull voksenforestilling, for mye av det går langt over hodet på barna det er laget for.
TEATER: Niklas Gundersen leverer et knallbra onemanshow som engleskolelærerinnen frk. Venge, skriver kritiker Mona Levin om «Den minste engelen» av Alf Kjetil Walgermo.
Dag Jenssen
Hvis jeg oppfatter denne forestillingen korrekt, er den en interessant parabel i bibelsk ånd om endetiden i himmelen og på jorden. Det yrer av referanser til vår egen samtid, derunder virtuell virkelighet, opprør, klimaendringer og krig, og til bibelske fortellinger som den om Jakobs stige, englenes hærskarer, havet som deler seg, og generelt om himmelens manglende interesse for hva som foregår på jorden.
Om dette egner seg for barn fra 9 år er en helt annen sak, spesielt siden Gamla – altså Gud (frodig spilt av Unn Vibeke Hol), ikke bare har trukket seg tilbake, men gjemmer seg hele tiden for å leke. Dels er hun lei hele greia, dels har hun overlatt ansvaret til noe upålitelige personasjer som himmelske hærførere (Gard Skagestad), anført av en mafios erkeengel til forveksling lik kombinasjonen av en MC-boss og Hitler (Iren Reppen), og lærere som underviser i disiplin og ellers følger ordre. Niklas Gundersen leverer for øvrig et knallbra onemanshow som engleskolelærerinnen frk. Venge, det betyr at innledningen er morsom for alle aldre, uten at det egentlig helt følges opp.
Ti plager og vel så det
Bestill abonnement her
KJØP
