Gode Händel-råvarer uten forførende innpakning

Slik er det naturligvis ikke, ikke i musikken. I det øyeblikket vi tror at «skoen» er utgått, kommer en ny, entusiastisk utgave av hans seks konserter op. 3 (Concerti grossi), klangliggjort av fyrrige Akademie für alte Musik Berlin. De som syns de mangler mot til å se det vakre og det underfundige i verden, skal legge ørene til – for dette fyller i hvert fall meg med høyladete adjektiver. Nysgjerrigheten har ingen grenser, er «Akademiets» trosbekjennelse – klangene er her, den drivende energien, oboer, som klinger om dype savn, en sprudlende «orgelkonsert», på kjøpet - det vil si en forløper for hans virkelige orgelkonserter, som kom seinere.

Rekte gatelangs

Det er ikke til å skjønne at Händel, som mot slutten av sitt liv rekte gatelangs nærmest som bums i London, ustelte klær, han mumlet for seg selv – altså langt fra den rakryggede komponisten i parykk på bildene, han som skrev verdens mest spilte oratorium, Messias. Eller disse seks ti-minutters concerti grossiene med uuttømmelig pågangsmot. «Du har laget musikk som menneskene aldri har hørt maken til, og likevel – når du er død – vil den aldri bli spilt igjen», skrev en kritiker i 1754. Skribentens navn har ikke vært nevnt siden.