‘Aldri har jeg lest en bok som har gitt meg så stort innblikk i islams dype etiske og estetiske sider’

Aktuelle hendelser som på et eller annet vis kan tilbakeføres til verdensreligionen islam, får frem sterke følelser. Hvorfor? En fersk bok gir oss ny innsikt.

Ed Husain, født av pakistanske foreldre, oppvokst i London, ble radikalisert i studietiden. Den erfaringen skrev han om i bestselgeren The Islamist (2007). Etter å ha forkastet ekstremismen gir han nå råd til myndigheter og politiske ledere om islam. Han har tunge akademiske verv både i hjemlandet og i USA og var med og etablerte Quilliam, verdens første anti-ekstremistiske tankesmie, i Storbritannia. Hans nye bok, Islams Hus, (utgitt i Storbritannia i 2018) er både en vakker gjennomgang og tolkning av de sidene av islam han selv setter umåtelig stor pris på, og et klart politisk program for nødvendige politiske og sosiale reformer i Midtøsten.

En bok for alle leirer

Denne boka, på 330 sider, bør leses av mange, og fra alle politiske leirer og religiøse avskygninger. Boka speiler en kompleks historie og en mangefasettert virkelighet.

[ Bokmelding: Kanskje urørt natur er litt oppskrytt? ]

Hvordan skal de standardiserte overleveringer om profeten Muhammed egentlig tolkes; hvilken rolle har de ulike islamske hovedskolene og hvilke av de store historiske fortolkerne skal en sette sin lit til? Og hva med skismaet mellom sunni og shia?

---

Bok: Sakprosa

Ed Husain

Islams Hus. En dypere forståelse av en verdensreligion

Oversatt av Rune R. Moen

330 sider

Gyldendal 2021

---

Husain bringer oss gjennom disse temaene på en spennende og sømløs måte. Boka er delt i fire hovedkategorier; en historisk, en om fremveksten av militant islam, en om Vestens globale hegemoni og ergo islams tap av innflytelse, og en siste del som ser på islam som globalt fenomen og veien videre.

Nærmere religionen

Forfatterens kjærlighet til temaet er stort, og han er særlig åpen for islamsk mystikk. Aldri har jeg lest en bok som har gitt meg så stort innblikk i denne religionens dype etiske og estetiske sider. Ren folkeopplysning. Personlig ser jeg med skepsis på religiøs underkastelse og dogmemakeri. Men samtidig er jeg opptatt av å forstå trender i tiden og historiske betingelser for nåtidige fenomen. Denne boka er et godt bidrag. Forfatteren skriver vakkert om islams (konservative) verdier og bringer meg nærmere denne delen av verden.

Det er spesielt del tre og fire som likevel taler klarest til akkurat denne leseren. Del tre har tittel Vestens fremvekst og muslimenes tap av selvtillit. Jihadismens fremvekst analyseres på en overbevisende måte. Islams forhold til jøder, utdanning, kvinner og sex diskuteres. Og forfatterens dom er nådeløs. Med stadige referanser til hadither (overleveringer om profeten) og lovfortolkninger, men også til generell sosial og politisk kunnskap, hudflettes de delene av islamsk praksis som er antisemittiske (og også antisionistiske). Husain avkler de fleste islamske nasjoners syn på kvinner, og derved også på sex. Her er det ikke rom for mye gammeldags tankegods og forfatteren minner meg litt om den syriske forfatteren Adonis og hans bitende islam-kritiske bok Vold og islam (2016).

Spenstige politiske forslag

Men Husain er på jakt etter konkrete løsninger. Han har litt vel stor tillit til Tyrkias progressive rolle, etter min mening. Men viktigere enn det: Han konkluderer med at en i Midtøsten så raskt som mulig må få etablert en egen union etter mønster av EU. Han ivrer for at Israel burde bli alliert og handelspartner. Og her er jo utvilsomt noe allerede på gang i regionen. (Forfatteren sier ellers ingenting om et eget hjemland for palestinere, eller eventuelt andre forslag til hvordan de skal få et mer menneskeverdig liv. Det er, etter min mening, en svakhet).

Husain avkler de fleste islamske nasjoners syn på kvinner, og derved også på sex.

—  Andrew P. Kroglund

Husain vil ha et mer pluralistisk Midtøsten. Han er realistisk og omtaler det slik.. «En Midtøsten-union ville ikke bli de bokstavtros kalifat eller de liberales sekulære demokrati, men en pluralistisk politisk og økonomisk union i overensstemmelse med realitetene i regionen, der sharia respekteres gjennom maqasid, og verner om liv, frihet, intellekt, familie og eiendom.»

Det dreier seg med andre ord om et konservativt Midtøsten, som, for å bruke forfatterens ord: «…gir verdighet, sikkerhet og stabilitet for regionen og resten av verden.» En slik union vil for øvrig ikke lenger kunne skylde på Vesten for alt som er galt, en kjent favorittsport i regionen.

Toppmøte i Mekka

Videre vil Husain innføre en muslimsk marshallplan. To av tre egyptere lever på under to dollar om dagen. Det er som en ulmende kruttønne som bare venter på å bli antent, ikke minst ved hjelp av slu religiøse fanatikere.

Til slutt vil Husain «stenge voldelige islamister ute fra islam», som han sier. Det innebærer «…å renske våre moskeer, forlag, skoler, nettsteder, TV-kanaler, madrasaer og departementer for salafist-jihadistisk innflytelse.»

[ Jean McConville vart dregen ut av leilegheita i Belfast. Ho kom aldri tilbake. ]

Husain etterspør et toppmøte i Mekka, med en global erklæring fra alle de over femti muslimske regjeringene og deres ledere, som stempler «disse teologiske bandittene som vantro.»

Kanskje vår egen regjering skulle bruke noen av Husains forslag som elementer i en ny norsk Midtøsten-strategi?