Lina Wolff graver moralske spørsmål ut av vår forspiste visuelle kultur

En forfatter er på et skriveopphold i Madrid. Hun setter seg på en bar og kommer i snakk med en kar som, ganske overraskende, spør om han kan bo hos henne noen dager mot at han forteller henne sin historie. Etter en tenkepause går hun med på avtalen. Mannen forteller om sin utroskap med kvinnen han elsker og at han hadde satt sin lit til reality-programmet Kjøttets tid, som har som spesialitet å forene par med problemer.

Men det gikk ikke slik han ønsket seg.

Uortodoks samlivsterapeut

Kjøttets tid er en pussig og ganske barokk affære. Den består dessuten av en serie vitnesbyrd som gradvis veves sammen til en historie om begjær, svik, godt og ondt. Vi får også høre om nonnen som står bak reality-konseptet og hvor denne trangen til å hjelpe andre kommer fra. Det viser seg at hennes oppvekst er preget av både kjøtt, begjær, død, kjærlighet og vold. Hun vokste også opp med en familie som spesialiserte seg på kjøtt: de var slaktere og drev en liten restaurant tilknyttet slakteriet. «La aldri kjøttet diktere betingelsene for deg, Lucia», sier moren til henne. «Sikt etter noe høyere. Hos mange mennesker er kjøttets kraft sterkere enn sjelens, og for mange mennesker er livets tid en kjøttets tid, i stedet for sjelens tid. Ta deg i akt, Lucia, for kjøttets tid.»

[ Komedien slåss med tragedien i Natalia Ginzburgs univers ]

---

Bok: Roman

Lina Wolff

Kjøttets tid

Oversatt av Bodil Engen

Oktober forlag 2021

---

Hennes evne til å traktere kniver og kjøtt kombineres med en nærmest grenseløs fromhet, noe som ledere henne til et kloster. Her skaper hun seg en egen virksomhet som først handler om en form for eutanasi og gradvis også utvikler seg til en slags samlivsterapeut paret med moralsk domstol: reality-konseptet Kjøttets tid. «Folk kan komme til oss med sitt problematiske kjøtt, så hjelper vi dem med å finne sin sjel», som Lucias nærmeste samarbeidspartner Ada formulerer det. «Du er lyset gjennom fleskelabyrinten!», som Yulman, hennes andre reality-partner, sier.

Moralske spørsmål

Jeg skal ikke si noe mer om plottet enn dette, for romanens irrganger kan på mange måter minne om kriminalromanens. Det er mange spenningsmomenter underveis, mange gåter som etableres, og det meste flettes sammen på ganske uventet vis etter hvert som denne ganske unike fortellingen utvikler seg. Det som slår meg under lesningen, er at Kjøttets tid i virkeligheten er noe langt mer enn en roman. Den er snarere en slags refleksjonsplattform for moralske spørsmål, spesielt dem som er forbundet med svik, utroskap og begjær. Den tilbyr en vifte av fortellinger om randsoner for det moralske, og hvor langt vi egentlig kan – bør – gå for å redde oss selv eller andre når vi ødelegger for oss selv eller dem vi er glad i.

Kjøttets tid noe langt mer enn en roman. Den er snarere en slags refleksjonsplattform for moralske spørsmål.

—  Kjetil Røed

Romanen reflekterer over troskap og utroskap, avholdenhet og eksess, men først og fremst over hvilke rammer som finnes for tilgivelse og rettferdighet når folk er mer opptatt av klikk enn av anstendighet.

Dette byr på utfordringer, mener forfatteren av boka, svenske Lina Wolff.

Litteraturens rolle

For hvordan kan vi egentlig reflektere over våre liv gjennom litteraturen? Dette er et spørsmål som opptar meg stadig mer og som jeg ble sittende å tenke over da jeg leste Lina Wolffs burleske og mørke – men også ganske underholdende – samtidssatire.

Wolff gir oss en fortelling som kobler seg direkte på noen springende punkter i vår tid. For eksempel forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Når så mange av de grunnleggende spørsmålene knyttet til hvordan vi skal leve med oss selv og sammen med andre blir gjenstand for en eller annen form for underholdning – hvor blir det egentlig av virkeligheten da? Og det moralske ansvaret?

[ Eskil Skjeldal viser fram raseriet i sin debutroman ]

Jeg oppfatter Kjøttets tid som et slags sonderingsredskap hvor formålet er å grave frem de viktigste moralske problemene fra den forspiste visuelle kulturen vi bor i, men som gjør det ved å sette sammen et knippe randsone-eksempler som tvinger oss til å tenke.

Og når man befinner seg der som forfatter, er man et ganske nyttig sted.