Enda så godt boktittelen treffer våre hudsultne kropper i disse koronatider, er den faktisk ikke laget nå. Boka ble først utgitt i 2014, på engelsk. Men det er ikke så overraskende at Mangschou forlag hadde lyst til å publisere den på norsk nettopp nå.
Effektive streker
Det er ei enkel bildebok Simona Ciraolo har laget. Teksten er knappest mulig og tegningene nødtørftige, ja de virker nesten slurvete i sin omtrentlighet. Men de fungerer godt som kommunikasjon. Hun får fram flere ulike karaktertrekk ved «person»-galleriet i boka, en stor kaktusfamilie. Ja det er faktisk litt artig å legge merke til hvor få streker som skal til for å vise om akkurat denne kaktusen er sint, prippen, sky eller mistenksom.
Alle har naturligvis skarpe pigger stikkende ut av kroppen, noe som lett forklarer hvorfor klemming kan være et problem.
Klemme en kaktus?
Men den lille hovedpersonen Felipe er en følsom type, som trives dårlig med bare å stå helt stille og bli beundret. Han vil ha en klem. Men ingen vil vel klemme en kaktus som er full av skarpe pigger?
Det finnes alltid én
Her ligger bokas utfordring til leseren. Er det noen som simpelthen er så vonde å komme nær, at de ikke kan forvente å få kjærlighet fra noen?
[ Muntert-grotesk barnebok med eksistensiell dybde ]
Felipe gir ikke opp, selv om første forsøk ender med katastrofe. Det sier noe om at ikke alle passer sammen. En kaktus og en ballong er ikke akkurat et godt par. Men til slutt finner Felipe en venn som vil kose, og som ikke tar seg nær av piggene hans. Han treffer en stein som er like sugen på kroppskontakt som ham selv. Det blir lykke for dem begge.
Gammeldags
Nå kan man naturligvis mene at hele denne historien er temmelig søkt. Og når boka heller ikke har store kunstneriske kvaliteter i bildene, hva er egentlig vitsen? Vi blir i grunnen sittende med ei barnebok av det litt gammeldagse slaget, fra den gang barnelitteraturen var endimensjonal, og primært skulle tjene en oppdragende hensikt. Mange barnehager har antakelig bruk for bøker som hjelper dem å snakke med barna om hvordan de skal te seg mot hverandre, og at alle, simpelthen alle, trenger minst én venn. Og da kan jo en historie om en kaktus være grei å ty til. Det blir liksom litt ufarlig å snakke om en kjærlighetssøkende, ensom karakter da.
Er det noen som simpelthen er så vonde å komme nær, at de ikke kan forvente å få kjærlighet fra noen?
— Marianne Lystrup
Samtidig kan man jo også lett tenke seg at det kan være kjennetegn ved den enkelte som gjør det vanskelig for andre å komme nær. Her er flere muligheter for gode samtaler. Og kjenner jeg barn rett, vil de kunne komme opp med enda flere gode ideer til hvordan Felipe kan få løst sitt problem enn det som er skissert i boka.
[ – Amanda Gormans dikt er en nesestyver til den etablerte poesien ]
Hudsult
Det er et faktum at koronatida har gjort oss alle mer oppmerksomme på hvor viktig fysisk kontakt er. Det snakkes om hudsult, og jeg tror de fleste umiddelbart forstår hva det dreier seg om. Denne enkle bildeboka fra 2014 har virkelig fått sin aktualitet. Det siste året har dessuten lært oss at det ikke bare er pigger som kan hindre oss i å få og gi klemmer.
---
BOK: BARN
Simona Ciraolo
Gi meg en klem
Oversatt av Eivind Sudmann Larssen
Mangschou 2021
---