«Jeg vet ikke om jeg er villig til å betale prisen», sa en kollega til meg nylig, der vi gikk bortover snødekt skogslandskap og diskuterte hva det kan koste å ha en stemme i offentligheten. Vi ville ikke fått mye sympati fra Rod Dreher.
Dreher er ortodoks kristen og en av USAs mest leste konservative skribenter. Han er redaktør for The American Conservative, et magasin startet i 2002 av republikanere som var motstandere av Irak-krigen. I sin forrige, bestselgende, bok, The Benedict Option (2017), argumenterer Dreher for at kristne må innse at USA aldri kommer til å bli det kristne landet de drømmer om, ved bruk av politikk. De må la seg inspirere av hva St. Benedict gjorde i middelalderen: bygge kloster i form av kristne familier, nabolag og kirker. Ha en åpen dør mot verden og tjene samfunnet, men likevel være bevisst på hva som preger og former livet på innsiden. De som mener Dreher ble for pessimistisk i The Benedict Option, finner ikke mange lyspunkt i hans nye bok, Live not by lies – A Manual for Christian Dissidents (utgitt i oktober 2020).
«Et verdensomspennende diktatur»
Tittelen – lev ikke på løgner – er lånt av Aleksandr Solsjenitsyn, den russiske historikeren som fikk Nobels litteraturpris i 1970. Han hadde gjort verden oppmerksom på Stalins slave- og konsentrasjonsleirer, Gulag, hvor han selv tilbrakte ti år fordi han var dissident – han hadde motarbeidet staten. I sin siste tekst til det russiske folk, før han ble utvist til Vesten, utfordrer Solsjenitsyn tanken om at det ikke er mulig for enkeltpersoner å stå opp mot, og endre, et totalitært regime.
Jeg hadde forventet at en så skarp tenker som Dreher hadde reflektert mer kritisk rundt egne ståsteder og «ismer».
— Eri Andreassen
Og et slikt regime er på vei i Vesten, hevder Dreher, mykt forkledd i liberale, progressive og humanistiske idealer. Han siterer Pave Benedict XVI som advarte mot et «verdensomspennende diktatur av tilsynelatende humanistiske ideologier som skyver dissidentene ut i periferien».
[ Fra Billy Graham til Donald Trump – det kristne høyres maskuline ideal ]
Paralleller til kommunismen
Ideen til boken kom ifølge Dreher da han ble kontaktet av immigranter til USA som hadde levd under kommunismen i Tsjekkoslovakia. De så skremmende likheter mellom det de opplevde den gangen og det som skjer i USA nå. «Eliter og eliteinstitusjoner forlater gammeldags liberalisme, basert på å forsvare individets rettigheter, og erstatter den med en progressiv trosbekjennelse som ser på rettferdighet som et spørsmål om gruppetilhørighet. (...) En utopisk visjon driver disse progressive, en som tvinger dem til å søke å omskrive historien og gjenoppfinne språket for å gjenspeile deres idealer om sosial rettferdighet» skriver Dreher og nevner en rekke eksempler på at venstresiden gjør meningsrommet i USA trangere.
Sammenligningen mellom det kommunistiske regimet og dagens USA og den vestlige verden virker ganske tvungen.
— Erik Andreassen
Dreher bekymrer seg over undersøkelser som viser at dagens unge er mindre opptatt av demokrati, og mer villige til å gi fra seg rettigheter i bytte mot fordeler som konsumenter. De er også mer positivt innstilt til den radikale venstresiden og kommunistiske ideer. De kan umulig har hørt om Gulag, sier Dreher.
Tvungen sammenligning
Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg hørte om Gulag selv, og det gjør inntrykk å lese historiene til kristne og intellektuelle dissentere under kommunismen – og hvor mye de var villige til å ofre for sin intellektuelle frihet og etterfølgelse av Kristus. Dreher vil fortelle deres historier for å overføre nødvendig kunnskap til en ny motstandskamp for dagens kristne, og her er det mye å hente. Likevel virker sammenligningen mellom det kommunistiske regimet og dagens USA og den vestlige verden som ganske tvungen. Ja, det finnes likhetstrekk, men kan virkelig et demokratisk land som har et uavhengig rettsvesen og ytringsfrihet som grunnpilar, bli totalitært?
Forenklet trusselbilde
Det er også et problem at Dreher i all hovedsak ser trusselen komme fra den politiske venstresiden. Jeg ville lese boken for å forstå amerikaneres frykt for sosialisme og hvorfor Trump har vunnet så mye på å advare mot «the radical left». Boken gir et innblikk i dette, men jeg hadde forventet at en så skarp tenker som Dreher hadde reflektert mer kritisk rundt egne ståsteder og «ismer». De kristne praksisene han anbefaler leserne, burde lede til en innsikt om at samfunnsutfordringene vi ser nå foregår på et dypere plan enn kun det ideologiske. Jeg tenker på Henri Nouwen, som sa at en kristen mystiker ikke kan unngå å bli en samfunnskritiker, fordi han i dypet, i stillhet og bønn, vil oppdage at røttene til et sykt samfunn finnes i han selv. Derfor vil han kunne utfordre både sofasitterne og demonstrantene. Rod Dreher, derimot, går inn i en lang tradisjon med å se truslene litt for mye bare hos de andre, og i dette tilfellet: til venstre.
[ I ny eineståande bok vert nære venskap brukt til å forklare demokratiets svanesong. ]
Lærdom fra 6. januar
Hadde Dreher vært med i samtalen til min kollega og meg, ville han kanskje sitert Václav Havel, som var samvittighetsfangen som ble den første presidenten i Tsjekkoslovakia etter kommunismens fall, på at den som er villig å til å leve stille omgitt av en løgn, for å beskytte sin egen komfort og overlevelse, er en demoralisert person. Slikt utfordrer meg i lesingen av Drehers bok. Vitnesbyrdene fra dissidentene i boken er viktige, men han går for langt i å forsøke å gjøre deres historier til vår. Å være kristen er å stå opp mot løgn, men er det noe stormingen av Capitol 6. januar i Washington DC viste, så er det at løgnen kommer utkledd i alle farger og varianter.
---
BOK: SAKPROSA
Rod Dreher
Live not by Lies. A Manual for Christian Dissidents
Penguin Random House 2020
---